Introduksjonsloven - fra idé til realitet : en studie av norsk integreringspolitikk i perioden 1990-2004

Abstract

Siden 2004 blir man som nyankommen flyktning i Norge, uavhengig av hvilken kommune man blir bosatt i, møtt med et forholdsvis intensivt og omfattende kvalifiseringsapparat. De som er i målgruppen har både rett og plikt til å delta, og får utbetalt en økonomisk stønad for deltakelse. Dette har imidlertid ikke alltid vært like selvsagt. Så sent som fram til 2004, var det opp til hver enkelt kommune hvordan de ønsket å legge opp denne kvalifiseringen. Kvalifiseringsoppleggene varierte mellom de ulike kommunene og det var mindre grad av plikt og større frihet både for flyktninger og kommuner. Hvorfor oppsto disse relativt radikale endringene i integreringspolitikken? Hvem ønsket denne omleggingen, og hvilke krefter var med på å forme den?

Denne oppgaven omhandler et sentralt tiltak innenfor den norske regjeringens politikk angående integrering og kvalifisering av innvandrere. Introduksjonsprogrammet er et toårig tilbud for alle flyktninger med politisk asyl i Norge, samt personer med opphold på humanitært grunnlag, overføringsflyktninger med innreisetillatelse, personer med kollektiv beskyttelse, og familiegjenforente med personer som har opphold på humanitært grunnlag. Programmet innebærer blant annet norskopplæring, samfunnsfag, språkpraksis og arbeidstrening, og tar sikte på å gjøre det lettere for innvandrere å finne jobb og ta utdanning i Norge.

Oppgaven drøfter introduksjonsprogrammets oppkomst og iverksetting, fra de første forslagene og prøveordningene på 1990-tallet, til introduksjonsloven ble vedtatt først som en frivillig lov 1.9.2003 og så som en obligatorisk lov 1.9.2004.