LO og "de nye gruppene" : konseptualisering av arbeidstakerne 1975-1989

Abstract

Selv om LO i etterkrigstiden har etterstrebet seg på å bli en organisasjon for ’alle lønnsmottakere’, har den likevel opprettholdt et diskursivt skille mellom arbeidere og ’de andre’. Avhandlingen analyserer de forestillingene som lå til grunn for dette skillet. Tankefigurer om hva som ’egentlig’ er arbeid, og dermed også hvem som er de virkelige arbeiderne, har virket sammen med synet på industrien som den eneste verdiskapende næringen. LOs historieforståelse ga videre industriarbeiderne en privilegert rolle i kampen for rettferdighet. Fabrikken som metafor og tankemodell overførte det verdiladete skillet mellom arbeidere og funksjonærer til resten av arbeidslivet. I denne diskursen har funksjonærer blitt avløst av ”nye grupper” ofte med høyere utdanning, men mange av de samme tankefigurene ble likevel videreført, og flere av de negative egenskapene som tidligere heftet ved funksjonærene har blitt overført til disse ”nye gruppene”. De ”nye gruppene” ble lenge derfor ikke sett på som fullverdige medlemmer av LO, men som suspekte og usolidariske. Dette utgjorde et dilemma for LO. Samtidig som organisasjonen ville vokse, måtte LO gå på akkord med sine ideologiske verdier for å nå ”de nye gruppene”. Mot slutten av 1980-årene var det i økende grad vanskelige å opprettholde forestillingene om ”de nye gruppene” som suspekte og usolidariske. Avhandlingen peker på noen viktige momenter i denne endringsprosessen: En erkjennelse av industriens tilbakegang, oppfatninger av en arbeiderbevegelse i krise og relativ tilbakegang i medlemstall kombinert med økende konkurranse fra andre arbeidstakerorganisasjoner åpnet for nytenkning. Viktigst var kanskje likevel at LO innså at ”de nye gruppene” i hovedsak besto av kvinner, som vanskelig kunne sies å være privilegerte arbeidstakere med manglende solidaritetsfølelse. Dette hang også sammen med en ny forståelse av kjønn og kvinnekamp i LO. ”De nye gruppene” var dermed på vei til å bli like verdige som medlemmer som de tradisjonelle gruppene av industriarbeidere og ikke lenger arbeidstakere som LO motvillig ville organisere med fare for å miste sin sjel.