Abstract
Heimskringla, i Norge bedre kjent som Snorres kongesagaer , er overlevert gjennom flere håndskrifter fra middelalderen. Det viktigste av disse ble kalt Kringla. Det in var skrevet på Island midt på 1200-tallet og inneholdt hele verket. Kringla gikk dessverre tapt da Universitetsbiblioteket i København brant i 1728, men var da heldigvis avskrevet, helt eller delvis, flere ganger. Nesten alle de utgaver av Heimskringla vi har i dag, bygger i hovedsak på disse avskriftene.
Denne avhandlingen inneholder en beskrivelse av det tapte håndskriftet, dets innhold, historie og anvendelse. Alle de kjente avskriftene av manuskriptet er tekstkritisk undersøkt for å bringe klarhet i om de er innbyrdes uavhengige. På grunnlag av den tekstkritiske undersøkelsen er så avskriftenes relative nøyaktighet vurdert.
Avhandlingen belyser også virksomheten ved de filologiske institusjonene der sagamanuskriptene ble avskrevet og benyttet på 1600-tallet: Universitetet i København, Stangeland på Karmøy, der historikeren Thormod Torfæus holdt hus, og Antikvitetskollegiet i Uppsala/Stockholm
Avhandling for graden dr.artium 2000
DET HISTORISK-FILOSOFISKE FAKULTET
UNIVERSITETET I OSLO
ISSN 0806-3222
Acta Humaniora nr. 80