Abstract
Da det nyopprettede Statens Filmdirektorat, under norske nazisters ledelse, startet produkusjonen av en egen norsk filmrevy i august 1941, var denne tiltenkt en viktig plass innenfor Nasjonal Samlings propagandaapparat. Dens kanskje viktigste funksjon var å gi inntrykk av nasjonalt fellesskap. I et forsøk på å legitimere partiets posisjon og privilegier forsøkte den samtidig å etablere et fiendebilde hvor de allierte, hjemmefronten og bolsjevikene stod sentralt. Revyen skulle vinne tilhengere for nasjonalsosialismen og medlemmer for NS, og avhandlingen viser hvordan nasjonal- og pliktfølelse var viktige ingredienser i argumentasjonen for Nasjonal Samlings politikk. NS-propagandaen var ikke bare fokusert mot potensielle nye medlemmer. Den var kan hende like mye rettet mot egne rekker for å styrke moralen innad. For øvrig er filmrevyens manglende suksess som propaganda et eksempel på medienes relative betydning når det gjelder påvirkning: Til tross for tilnærmet total mediekontroll klarte ikke NS-propagandaen å overbevise mer enn en liten del av befolkningen om berettigelsen av Nasjonal Samlings politikk. Den historiske konteksten propagandaen virket innenfor gjorde en slik overtalelse umulig.
Avhandling for graden dr. artium 2000
DET HISTORISK-FILOSOFISKE FAKULTET
UNIVERSITETET I OSLO
ISSN 0806-3222
Acta Humaniora nr. 75