En ulykke kommer sjelden alene : Innsattes fortellinger fra liv med ADHD

Abstract

ADHD er en diagnose som har vært kjent under mange navn. Det som kanskje er enda viktigere enn hvilket navn diagnosen har gått under, er atferden som assosieres til den: Hyperaktivitet, manglende impulskontroll og en generelt sett kaotisk livsstil. Statistikken viser at de diagnostiserte med ADHD har en forøket risiko for å bli rusmisbrukere, voldelige og andre typer av antisosial atferd. De er også antatt å være seksuelt uansvarlige og har problemer med å ivareta relasjoner til andre mennesker, for ikke å nevne alle de komorbide lidelsene som er linket til ADHD. Litteraturen om temaet er et forvirrende landskap. Noen eksperter sier at den eksplosive utviklingen av diagnostiserte kan tilskrives forskningsfremskritt. Andre sier at ADHD er kraftig overdiagnostisert, endog fiktiv, og influert av legemiddelindustrien og de stadig høyere kravene vårt kunnskapssamfunn setter. De diagnostisertes egne stemmer, om hvordan de ser på seg selv og forstår seg selv drukner i et felt som er regjert av eksperter.

Avhandlingen har et sosialkonstruktivistisk utgangspunkt. Hva som er ansett for å være normalt er til enhver tid nært sammenbundet samfunnet. Kriminelle handlinger er ikke kriminelle, de blir kriminelle (Nild Christie). En diagnose er ikk en diagnose, den blir ikke en diagnose før et samfunn bestemmer at den er det, at handlinger er unormale. Hvordan fant vi ut at hyperaktivitet er en sykdom som best lar seg behandle av amfetaminpreparater? (Nikolas Rose) Hvilken betydning har den økende tendensen til stadig å lete etter biologiske årsaksforklaringer, individuelle årsaksforklaringer for vårt samfunn? Hva med politiske og sosiale forklaringer? I hvilken grad er det mulig å bebreide og dømme noen for uønskede handlinger hvis man aksepterer en diagnose og det som følger av (uønskede) symptomer? Hvorfor er det bedre å få betegnelsen hyperaktiv gjennom det medisinske blikket enn det moralske?

Det sies at en av tre innsatte har ADHD. I denne avhandlingen vil dere møte ni insatte med diagnosen ADHD, og en som er under utredning. Basisen for oppgaven er en todelt problemstilling: Livet som leder fram til diagnosen, og livet som etterpå forklares i lys av diagnosen. Jeg ber også leser legge merke til tittelen på oppgaven som understreker mye av det det fokuseres på. Hvis man skal redusere et menneskes skjebne til fire bokstaver, bør man ikke undervurdere betydningen av dets egen kunnskap.

ADHD is a diagnosis that has been known under different names. What might be more important than the name of the diagnosis, is the behaviour that is associated with it: Hyperactivity, lack of impulse control and a generally chaotic lifestyle. Statistics show that people diagnosed with ADHD are more likely to become substance abusers, violent and otherwise what one characterize as antisocial. They are also conceived to be sexually irresponsible and lacking the ability to sustain relationships with others, not to mention the comorbid psychosomatic illnesses that often is linked with ADHD. The literature on the subject is bewildering. Some experts say the explosive use of the diagnosis can be ascribed to scientific progression. Others say that ADHD is frightfully misdiagnosed, and even that the illness is fictive, strongly influenced by the medical industry and our ever more demanding society. The voices of the diagnosed themselves, about how they conceive and percept themselves, drown in a field that is ruled by the experts.

Social constructivism is one of the points of origin for this thesis. What is conceived as normal is at any point in time interlocked with society. Criminal acts are not criminal, they become criminal (Nils Christie). A diagnosis is not a diagnosis until a society perceives it as so, as abnormal. How did we first discover hyperactivity as an illness treatable by amphetamines? (Nikolas Rose) What impact has the continuous tendency to search for answers in our biology, for an individual cause, on our society? What about political and social explanations? To what extent is it possible to reproach someone for their actions if you accept a diagnosis with all it involves of symptoms (flaws)? Why is it better to get the description hyperactive through the words of medicine versus those of moral?

It is said that one in three inmates have ADHD. Throughout this thesis you will meet nine inmates with ADHD, and one that is being evaluated for the diagnosis. The basis for the stories you will hear is a bifurcated objective: Life leading to the diagnosis and how life thereafter is interpreted through the diagnosis. I also ask the reader to notice the title, which is a contributing element to what this thesis tries to illustrate. If you are reducing the fate of one person in to four letters, you should not underestimate the significance of his own knowledge.