I kraft av sin stilling? : Autoritetsutøvelse - sett med politiets øyne.

Abstract

Sammendrag

Tittel: I kraft av sin stilling? Autoritetsutøvelse – sett med politiets øyne. Forfatter: Tine Therese Tvedt Veileder: Prof. Liv Finstad Levert ved: Institutt for kriminologi og rettssosiologi, 2009

Denne oppgaven handler om erfarne politibetjenters egen oppfattelse av autoritet, makt, skjønn og stilling. Oppgaven er empirisk og baserer seg på intervjuer med 6 uniformerte polititjenestemenn fra ordenstjenesten i Oslo politidistrikt som alle er over 50 år og som har 20 til 30 års erfaring fra politiarbeid. Foruten dette har jeg gjort feltarbeid på de ulike stasjonene på til sammen 112 timer. Feltarbeidet har bestått av deltakelse på parole og patrulje med mine informanter i forkant av intervjuene. Jeg har også benyttet meg av rettssosiologisk teori, tidligere politiforskning, lovverk, aktuelle artikler og spørreundersøkelser.

Med utgangspunkt i politiloven § 6 grunnprinsipper for politiets myndighetsutøvelse, har jeg i denne oppgaven skrevet om erfarne politibetjenters syn på autoritetsutøvelse og hvordan og i hvilke situasjoner politiets autoritets- og skjønnsutøvelse påvirkes av politibetjentenes alder. Videre tar oppgaven for seg politibetjentenes personlige egenskaper for å se om politiet har autoritet i kraft av mer enn bare sin stilling. I oppgaven drøftes viktigheten av skjønnsutøvelsen i politiet og hvordan den er en sentral del av autoritetsutøvelsen. Hvordan politiets autoritetsbilde preges av disse ulike faktorene innad mot sine egne som utad mot publikum blir også diskutert.

Oppgavens formål har vært å gripe inn politibetjentenes eget syn på autoritetsutøvelse. Informantene deler begrepet ”autoritet” opp i tre kategorier: Personlige egenskaper, personlig egnethet og naturlig autoritet. Som oppgaven vil vise kategoriserer mine informanter seg selv under begrepet ”naturlig autoritet”. Det vil si at politibetjentene ikke bare har autoritet i kraft av sin stilling men også i kraft av sine personlige egenskaper. Informantene viser til to hovedoppfattelser for begrepet ”politiautoritet”: Uniformen som representerer det formelle og god skjønnsutøvelse som representerer det uformelle.

Det har videre vært et mål i oppgaven å registrere om det finnes noen likheter og ulikheter blant eldre og yngre politibetjenter. Blant likheter finner vi deres syn på formell autoritet, som begge grupper mener forankrer seg i uniformen og hva den representerer. Det er også enighet rundt begrepet ”naturlig autoritet” som i begge gruppers øyne betyr de personlige egenskapene som den enkelte politibetjent innehar. Begge grupper av informanter ser også likt på viktigheten av god kommunikasjonsevne og viktigheten av dette i skjønnsutøvelsen.

Ulikhetene finner vi i de unge og eldre politibetjenters oppfattelse av hva det vil si å være en autoritet. De yngre ser på autoritet som negativt betont, mens de eldre mener at det å være en autoritet er en naturlig del av jobben som politi og derfor ikke kan tolkes utelukkende negativt. Grunnen til dette kan være at de eldre politibetjentene er sterkere inkorporert i yrkeskulturen som gjør seg gjeldende i politiet. En annen ulikhet blant de unge og eldre politibetjentene finner vi i kroppsidealet og hva det har å si for politiets autoritet. Mange av de eldre mener ikke at en fysisk sterk kropp gir politiet mer autoritet.

Som del av et samarbeidsprosjekt med Gry Skaug fra master i kriminologi var det ønskelig at våre masteroppgaver skulle være et bidrag til å utdype og problematisere noen av resultatene i rapporten ”Vilkår for oppgaveløsning i politiet – et spørsmål om risiko- og belastningshåndtering” av Wathne, Finstad og Drange (2008). Det er blant utsagn om toleransegrenser at man kan se en tydelig forskjell blant unge og eldre politibetjenter. Ulikhetene er basert på eldre politibetjenters høyere toleranse for ukvemsord og det å ”bli dyttet litt”. De eldre politibetjentene har tilgjengjeld lavere toleranse enn sine yngre kollegaer når det kommer til å bli spyttet på. Dette bunner antakeligvis i de eldre politibetjenters lange yrkeserfaring kontra politistudentenes mangel av erfaringer.

Sammendrag

Tittel: I kraft av sin stilling? Autoritetsutøvelse – sett med politiets øyne. Forfatter: Tine Therese Tvedt Veileder: Prof. Liv Finstad Levert ved: Institutt for kriminologi og rettssosiologi, 2009

Denne oppgaven handler om erfarne politibetjenters egen oppfattelse av autoritet, makt, skjønn og stilling. Oppgaven er empirisk og baserer seg på intervjuer med 6 uniformerte polititjenestemenn fra ordenstjenesten i Oslo politidistrikt som alle er over 50 år og som har 20 til 30 års erfaring fra politiarbeid. Foruten dette har jeg gjort feltarbeid på de ulike stasjonene på til sammen 112 timer. Feltarbeidet har bestått av deltakelse på parole og patrulje med mine informanter i forkant av intervjuene. Jeg har også benyttet meg av rettssosiologisk teori, tidligere politiforskning, lovverk, aktuelle artikler og spørreundersøkelser.

Med utgangspunkt i politiloven § 6 grunnprinsipper for politiets myndighetsutøvelse, har jeg i denne oppgaven skrevet om erfarne politibetjenters syn på autoritetsutøvelse og hvordan og i hvilke situasjoner politiets autoritets- og skjønnsutøvelse påvirkes av politibetjentenes alder. Videre tar oppgaven for seg politibetjentenes personlige egenskaper for å se om politiet har autoritet i kraft av mer enn bare sin stilling. I oppgaven drøftes viktigheten av skjønnsutøvelsen i politiet og hvordan den er en sentral del av autoritetsutøvelsen. Hvordan politiets autoritetsbilde preges av disse ulike faktorene innad mot sine egne som utad mot publikum blir også diskutert.

Oppgavens formål har vært å gripe inn politibetjentenes eget syn på autoritetsutøvelse. Informantene deler begrepet ”autoritet” opp i tre kategorier: Personlige egenskaper, personlig egnethet og naturlig autoritet. Som oppgaven vil vise kategoriserer mine informanter seg selv under begrepet ”naturlig autoritet”. Det vil si at politibetjentene ikke bare har autoritet i kraft av sin stilling men også i kraft av sine personlige egenskaper. Informantene viser til to hovedoppfattelser for begrepet ”politiautoritet”: Uniformen som representerer det formelle og god skjønnsutøvelse som representerer det uformelle.

Det har videre vært et mål i oppgaven å registrere om det finnes noen likheter og ulikheter blant eldre og yngre politibetjenter. Blant likheter finner vi deres syn på formell autoritet, som begge grupper mener forankrer seg i uniformen og hva den representerer. Det er også enighet rundt begrepet ”naturlig autoritet” som i begge gruppers øyne betyr de personlige egenskapene som den enkelte politibetjent innehar. Begge grupper av informanter ser også likt på viktigheten av god kommunikasjonsevne og viktigheten av dette i skjønnsutøvelsen.

Ulikhetene finner vi i de unge og eldre politibetjenters oppfattelse av hva det vil si å være en autoritet. De yngre ser på autoritet som negativt betont, mens de eldre mener at det å være en autoritet er en naturlig del av jobben som politi og derfor ikke kan tolkes utelukkende negativt. Grunnen til dette kan være at de eldre politibetjentene er sterkere inkorporert i yrkeskulturen som gjør seg gjeldende i politiet. En annen ulikhet blant de unge og eldre politibetjentene finner vi i kroppsidealet og hva det har å si for politiets autoritet. Mange av de eldre mener ikke at en fysisk sterk kropp gir politiet mer autoritet.

Som del av et samarbeidsprosjekt med Gry Skaug fra master i kriminologi var det ønskelig at våre masteroppgaver skulle være et bidrag til å utdype og problematisere noen av resultatene i rapporten ”Vilkår for oppgaveløsning i politiet – et spørsmål om risiko- og belastningshåndtering” av Wathne, Finstad og Drange (2008). Det er blant utsagn om toleransegrenser at man kan se en tydelig forskjell blant unge og eldre politibetjenter. Ulikhetene er basert på eldre politibetjenters høyere toleranse for ukvemsord og det å ”bli dyttet litt”. De eldre politibetjentene har tilgjengjeld lavere toleranse enn sine yngre kollegaer når det kommer til å bli spyttet på. Dette bunner antakeligvis i de eldre politibetjenters lange yrkeserfaring kontra politistudentenes mangel av erfaringer.