| dc.description.abstract | Denne oppgaven omhandler kriminalitet begått av unge menn fra middelklassen, som kan sies å ikke være den ”vanlige” forbryter. Problemstillingen har en innledende spørsmålsrekke:
Kan kriminell atferd begått av middelklassens unge menn også sees som en statusfrustrasjon?
En flukt fra det trange og konforme? Prosjektet tar utgangspunkt i å undersøke motivasjon for kriminalitet utøvet av middelklassens unge menn. Analysen av data blir i all hovedsak gjort i et kjønnsperspektiv. Således blir problemstillingen todelt: hvorfor tyr de som tilsynelatende har alt allikevel til kriminalitet? Og kan det være for å ”gjøre” maskulinitet?
Kapittel 2 tar for seg valg av metode, introduserer informantene, skildrer prosessen og etiske valg.
I Kapittel 3 viser jeg til ulike teoretiske perspektiver som ikke blir benyttet i analysen av prosjektets empiri, men som er fruktbare innfallsvinkler til det som kommer.
Disse er henholdsvis Spenning, stigmatisering, delkultur og kjønn. Et maskulinitetsperspektiv blir brukt i analysen, så sistnevnte har til hensikt å fungere som en teoretisk introduksjon.
Kapittel 4, analyse kapittelet, er delt opp i tre kapitler.
I 4.1 prøver jeg å finne fram til hva som kan være maskuline idealer for informantene gjennom Robert W. Connell’s begreper om maskulinitet som maskuliniteter. Altså, i flertall. Disse er hegemonisk, medvirkende, underordnet og protestmaskulinitet. Jeg ser etter dette i informantenes assosiasjoner til ordet ”maskulinitet”, forholdet til deres fedre, forholdet til kvinner, tid og rom og protestmaskulinitet i middelklassen.
I kapittel 4.2 tolker jeg informantenes erfaringer opp i mot James W. Messerscmidt’s begrepspar tilpasset – og opposisjonsmaskulinitet for å prøve å kartlegge deres maskulinitetsprosjekter. Jeg finner at informantene har en dualistisk natur og at deres maskulinitetsprosjekter er flerdimensjonale. Den konvensjonelle og den avvikende dimensjon. Jeg lanserer tanken om at utgangspunktet deres for å bedrive maskulinitet gjennom kriminalitet er et ønske om å være en rebell i et konformt miljø. Samspillet mellom dimensjonene synes å være en ideell konstruksjon av maskulinitet.
I kapittel 4.3 trekker jeg inn populærkulturelle referansers betydning i konstruksjonen av kjønn og identitet. Jeg tolker informantenes erfaringer opp i mot Nina Jons begrep om cowboymaskulinitet. Jeg prøver å belyse dette gjennom opprinnelse og motivasjon for kriminalitet, karriere og konsekvenser. Motivasjon finner jeg i spenning, skape sitt eget rykte, ønske om rask gevinst og idolisering av helteskikkelser innenfor den populærkulturelle verden, som noen av informantene tar til seg og inkorporer i deres eget maskulinitetsprosjekt.
Videre følger jeg tre av informantenes konstruksjon av maskulinitet gjennom kriminalitet basert på populærkulturelle referanser, i hva jeg kaller en karriere. Hvordan det foregår. Til slutt tar jeg for meg konsekvensene av deres cowboymaskulinitet, og finner at deres prosjekter er i en slags bevegelse tilbake til deres opprinnelige bakgrunns verdier.
I kapittel 5 besvarer jeg spørsmål som ble stilt i innledningen. Jeg finner at deres kriminalitet kan ses som en statusfrustrasjon i lys av deres dualistiske natur. Videre svarer jeg at de begikk/begår kriminalitet motivert ut i fra spenning, lek med identitet, håp om rask gevinst og en rebelsk trang basert mer på å ”ta den ut”, enn opposisjon eller protest.
Deres kriminalitet kan ses som utøvelse av maskulinitet, men noen mer tydeligere enn andre.
Dette kan forklare hvorfor noen velger å følge avviket, mens andre stopper. Dette sett fra deres ekstremitet kontra en mer fredelig utforskende ungdomskultur, all den tid de fleste av informantene har lagt den mest alvorlige kriminaliteten bak seg. Hva som gjør selvdestruktiv rus til noe maskulint besvarer jeg med at det er tilgjengelig på forhånd som et allerede eksisterende maskulint ideal innenfor rock som et populærkulturelt fenomen.
Avslutningsvis påpeker jeg at deres maskulinitetskonstruksjon i dag bærer preg av tradisjonelle konvensjonelle verdier. En konkluderende tanke er at konstruksjon av kjønn inneholder flere spørsmål enn svar. | nor |