Ansvarliggjøring i en kontrollert hverdag : en kvalitativ studie av lekmannsovervåkere og domfelte innenfor soningsformen elektronisk kontroll

Abstract

Tema for avhandlingen er elektronisk kontroll, og det jeg diskuterer mer inngående er forholdet mellom domfelte og lekmannsovervåkere innenfor soningsformen i Sverige. Oppgaven omhandler lekmannsovervåkernes rolle i forhold til de domfelte som soner med elektronisk kontroll. En drøfting er gjort av relasjonen mellom dem, for å skape et bilde av hvordan det oppleves for de domfelte å ha en lekmannsovervåker under soningstiden, og hvordan overvåkerne opplever sin rolle. Jeg har drøftet i hvilken grad de domfelte drar nytte av den støtten og kontrollen som overvåkerne skal bidra med. I tillegg dreier diskusjonen seg om andre momenter rundt lekmannsrollen, blant annet makten de er tildelt i forhold til måten den utøves på. Stikkord innenfor denne sammenhengen er påvirkning og endringer, lojalitetskonflikter og grensesetting, og det profesjonelle og det vennskapelige, overfor de domfelte. Yrket til overvåkerne blir også diskutert i tilknytning til måten de utøver lekmannsrollen på.

Videre i oppgaven er det drøftet hvordan de domfelte opplever å sone under elektronisk kontroll. Etterfulgt av hva de domfelte synes er positive og negative sider ved soningsformen, følger en diskusjon tilknyttet noen samfunnsmessige problemstillinger i forbindelse med soningsformen. De problemstillingene jeg har tatt utgangspunkt i er sosial skjevhet og i hvilken grad det er ressurssterke personer som soner under denne formen for straff. I tillegg har jeg drøftet soningsformen i forhold til net – widening og feedback – løkker. Disse temaene er også diskutert konkret i forhold til den svenske ordningen. Den viser at det er viktig å se soningsformen innenfor en større perspektiv, som kan ha en prinsipiell betydning innenfor både en generell samfunnsdebatt og en kriminalpolitisk sammenheng. Den sosiale situasjonen til de domfelte, og i hvilken grad den kan sies å ha bedret seg under soningstiden, er også diskutert. En slik diskusjon knytter seg ikke til en ren effektmåling, men den kan være med på å indikere om en slik ordning kan være nyttig for den domfelte og samfunnet rundt.

Lekmannsovervåkernes rolle overfor de domfelte og soningsformen elektronisk kontroll, er også satt inn i et teoretisk maktperspektiv. Lekmannsovervåkernes rolle og soningsformen er hver for seg drøftet innenfor regjeringsbegrepet og indirekte styring. Jeg har diskutert hvilke virkninger det kan ha overfor de domfelte at det har skjedd en maktforskyvning fra direkte makt med påbud og tvang, til den indirekte formen for styring med anbefalinger og veiledning. Innenfor elektronisk kontroll argumenterer jeg for at indirekte maktteknikker blir supplert med direkte maktteknikker, etterfulgt av en diskusjon om virkningene av en slik sammensetning. Et hovedstikkord er ansvarliggjøring, og jeg drøfter hva det kan bety for den som soner å bli ansvarliggjort for sin egen soningshverdag.