FORSVAREREN I ETIKKENS GRENSELAND : – et rettssosiologisk perspektiv på forsvarsadvokaters forhold til rolle, yrkesetikk og klientens rettssikkerhet

Abstract

Denne masteravhandlingen i Rettssosiologi handler om forsvarsadvokaters forhold til yrkesetikk. Inspirasjonen er hentet fra det store mediefokuset som har vært på denne yrkesgruppen, spesielt det siste tiåret. Flere undersøkelser viser at advokater generelt har liten tillit i befolkningen.

Jeg har jobbet ut fra følgende problemstilling:

Hvilket forhold har forsvarsadvokater til etikk, og hvilke konsekvenser har deres vurderinger og prioriteringer i arbeidshverdagen for deres klienters rettssikkerhet?

Avhandlingen baserer seg på kvalitative intervjuer med ni forsvarsadvokater i Oslo-området. Det er deres forståelse og oppfatning av deres yrkespraksis som formidles.

Det jeg gjennom denne avhandlingen søker å belyse er hvordan holdninger og handlinger hos forsvarsadvokater kan ha konsekvenser for de rettslige avgjørelser som rammer deres klienter. Jeg antar da at deres holdninger og handlinger er påvirket av det regelverket de har, og den institusjonelle praksis de er en del av. Om feil rettsavgjørelser fattes i rettssystemet mener jeg at dette vil ha konsekvenser for rettssystemets legitimitet og funksjon i samfunnet, og ikke minst for de klientene det rammer personlig. Derfor er det viktig at forsvarerne gjør jobben sin så nøyaktig og feilfritt som mulig.

I avhandlingen beskrives og diskuteres forsvarerens rolle, oppgaver og holdninger til etikk. Sentralt står forsvarernes forhold til sine klienter, de andre aktørene i retten og mediene. Avhandlingen legger vekt på å beskrive advokatenes subjektive forståelse av sin arbeidshverdag, og etikken i denne. Det vil si at jeg prøver å beskrive det som faktisk er advokatenes etikk i praksis, ikke etikken slik den er nedskrevet i advokatetiske regler. Allikevel er de normative reglene og normativ litteratur også referert til, da de ofte er med på å danne grunnlaget for den forståelsen advokatene får av ulike situasjoner.

I Norge er retten til forsvarer ubestridt. Og enhver som er tiltalt i en straffesak får forsvarer betalt av staten uten behovsprøving. Forsvareren har en viktig rolle i rettssystemet. Rettssystemet i sin helhet skal fremme rett og hindre urett, og forsvareren er den eneste aktøren i retten som kan være totalt partisk i en sak. Dette skal sikre at det ikke blir utøvet urett mot den tiltalte.

I avhandlingen omhandles temaer som dobbeltrepresentasjon, forholdet mellom forsvarer og klient, forsvarerens forhold til pressen, økonomi, konkurranse og arbeidsinnsats.

Det mest sentrale som kommer frem i avhandlingen er hvordan forsvarsadvokatene selv opplever sin egen situasjon. Særlig interessant er det å se hvordan forsvarsadvokatene opplever at andre ser på dem. Et sentralt funn, som man kan si er med og danner basis for mange av de andre funnene, er at forsvarerne mener det er en mangel på forståelse for deres rolle. Dette mener de blant annet mediene bærer preg av, noe som gjør at ”feil” forståelse av forsvarerrollen formidles til samfunnet gjennom mediene. Begrepet ”rolle” er sentralt i avhandlingen.

Det skilles gjerne mellom allmennmoral og rollemoral. Allmennmoralen er den dominerende moralen i samfunnet, den som anses som normen. Rollemoral er en moral som knytter seg til en spesiell rolle man har. I denne avhandlingen argumenteres det for at forsvareren gjennom sin særskilte rolle i rettssystemet også har som oppgave å tilegne seg en annen moral enn den som anses som normen. Det som kan være vanskelig å forstå er at dette ikke er en dårlig moralsk holdning, men at det tvert i mot ville være umoralsk å ikke tilegne seg disse moralske holdningene når man ser på den rollen forsvareren skal spille i retten.

Forståelse for forsvarerrollen er sentralt for å forstå hvordan informantene argumenterer rundt de ulike etiske problemstillinger som drøftes i avhandlingen. Det er også denne manglende forståelsen av rollekunnskap som synes å være den viktigste grunnen til at forsvarerne har et noe dårlig rykte når det gjelder deres forhold til etikk. ”Hvordan kan han forsvare han der?” er et spørsmål mange ofte stiller seg under rettssaker. Gjennom denne avhandlingen håper jeg å skape en større forståelse for akkurat det.

Avhandlingen har ikke en klar konklusjon på hvorvidt forsvarere er uetiske i dag, men det gjøres en del vurderinger og drøftninger mot slutten som søker å svare på dette. Her finnes det nok ikke et klart svar. Forsvarsadvokater er individer, som alle andre, og en generalisering vil jeg derfor ikke gjøre.

Helt avslutningsvis fokuseres det på om forsvarernes etikk er viktig for klientens rettssikkerhet. Her er forsvarernes vurderinger noe delte, noe som gjør denne delen spesielt interessant. Avhandlingen bringer opp ulike syn på dette som jeg mener alle forsvarsadvokater bør være seg bevisst i sin yrkespraksis.