| dc.description.abstract | Temaet for denne avhandlingen er svart arbeid i håndverksbransjene. Fokuset i avhandlingen er rettet mot den vanlige håndverkers svarte arbeid, og tar ikke for seg store organisasjoner eller organisert svart arbeid innafor disse næringene. Gjennom avhandlingen søkes det etter en forståelse for et lovbrudd som kan betraktes som et hverdagslovbrudd, og i viss grad kan kategoriseres som en allemannssynd. Det er gjennom de yrkesaktive som deltar på denne arenaen selv, forståelse av slike typer handlinger blir forsøkt gitt. Avhandlingen baserer seg på dybdeintervjuer med ti håndverkere. Deres fortellinger og fortolkninger av svart arbeid står sentralt. Disse intervjuene er supplert med møter med ulike instanser som har innvirkning på feltet; en yrkesfaglig videregående skole, en bransjeorganisasjon og Oslo ligningskontor og Oslo fylkesskattekontor. Avhandlingen baserer seg gjennom dette på en kvalitativ studie.
Et gråsoneperspektiv på handlingers mening står sentralt gjennom hele avhandlingen, hvor svart arbeid er en handling som er forbudt ved lov, men som er relativt akseptert i samfunnet, med få sosiale stigma og få sanksjoner rettet mot det. Gjennom kulturelle forståelsesrammer forsøkes det i avhandlingen å gripe fatt i hele lovbruddsituasjonen rundt svart arbeid. Dette blir gjort gjennom ulike momenter knyttet til lovbruddet.
En diskusjon rundt definisjonen av svart arbeid blir gitt, hvor svart arbeid i avhandlingen sees som arbeid hvor inntektene ikke oppgis til skattemyndighetene. Arbeidet i seg selv er ikke ulovlig, det er kun skatteunndragelsene som er ulovlig.
Kjønn blir drøftet med bakgrunn i at håndverksbransjen i stor grad består av menn, og kjøp av svart arbeid fra nettopp håndverkere ofte gjøres av menn. Kan svart arbeid i håndverksbransjen derfor sies å være et mannslovbrudd? Det konkluderes med at svart arbeid heller enn en mannskultur er en kultur i gitte bransjer som har mulighet til å begå denne type lovbrudd.
Innlæringen inn i yrket sees som en påvirkningsfaktor i forhold til om håndverkerne kan sies å rekrutteres inn i et miljø/en kultur som aksepterer og lovliggjør handlingen svart arbeid. I avhandlingen vises det at svart arbeid ikke er et tema i innlæringsfasen til håndverksyrkene, noe som kan være med å påvirke de unge håndverkernes holdninger til lovbruddet.
Svart arbeid blir sett på gjennom ulike innfallsvinkler: hvordan lovbruddet foregår, kunderelasjoner, prissetting, alder, håndverkerens arbeidsplass, kvalitet på svartjobbene, markedssituasjon, mediefokus og arbeidsinnvandring. Det vises hvordan svart arbeid får et hverdagslig og normalt preg gjennom håndverkernes naturlige omgang med det.
Vennetjenester og byttetjenester gjennomgås som forgreininger av svart arbeid. Et tilfelle med en håndverker som ikke jobber svart, blir også omtalt. Hans eksempel kan tyde på at enkelte velger bort svart arbeid gjennom en blanding av egne moralske valg og den opplæringa inn i yrket man får.
Kontroll og den rolle kontrollen spiller for om håndverkerne gjør svarte jobber, vurderes også. Ut i fra empirien vurderes kontrollen som minimal og vanskelig gjennomførbar overfor mindre svart arbeid. Dermed gjøres lovbruddet svart arbeid enklere for håndverkeren ved at det er risikofritt. Om håndverkerne er rasjonelle aktører, drøftes også i avhandlingen.
Avhandlingens teoretiske fundament tar utgangpunkt i Edwin Sutherlands teori differential associations og dens betydning for økonomisk kriminalitet sett i et kriminologisk lys. Delkulturteorier står også sentralt i avhandlingen. Disse to hovedteoriene suppleres med teori hentet fra bransjelignende studier som Paul Larssons studie av frisørbransjen. I tillegg kommer kvantitative studier som estimerer omfanget av lovbruddet svart arbeid. Disse studiene er i stor grad hentet fra Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning.
Hverdagslovbruddet svart arbeid studeres med bakgrunn i aksepten for lovbruddet og lovbruddets hverdagslige preg, noe som gjør svart arbeid til et sovende lovbrudd hvor få fordømmer det, men mange har deltatt i det. | nor |