Au pair-ordningen i søkelyset : Masteravhandling i Rettssosiologi om au pair-ordningen i Norge

Abstract

Denne masteravhandlingen i rettssosiologi handler om au pair-ordningen i Norge. Jeg fikk inspirasjon til å skrive om au pair-ordningen da jeg tenkte på min egen tid som au pair i Sveits, samtidig som jeg leste om hushjelpundersøkelsen som ble foretatt for over 50 år siden og er presentert i boken ”En lov i søkelyset”. ”En lov i søkelyset” er blitt en klassiker innen rettssosiologien fordi den på en god måte illustrerer en av de viktigste rettssosiologiske problemstillingene; Kan man ved hjelp av rettslig styring påvirke samfunnsforhold? Denne avhandlingen er blitt beriket av å dra veksler på og være komparativ i forhold til ”En lov i søkelyset”. Au pair-ordningens intensjon er blant annet formulert i ”The European Treaty on Au pair Placements” som følgende: ”Au pair placement is temporary reception by families, in exchange for certain services, of young foreigners who come to improve their linguistic and possibly professional knowledge as well as their general culture by acquiring a better knowledge of the country where they are received.” (Europarådet 1969: article 2.) Det jeg ønsket å finne ut da jeg startet arbeidet med denne avhandlingen var følgende:  Fungerer au pair-ordningen etter sin intensjon? For å svare på denne overordnede problemstillingen har jeg analysert følgende underproblemstillinger i avhandlingen:  Hvordan fungerer au pair-ordningen for au pairer og vertsfamilier?  På hvilken måte er de lover og regler som regulerer au pair-ordningen egnet til å oppfylle au pair-ordningens intensjon?  Hva vet au pairer og vertsfamilier om intensjoner, lover og regler innen au pair-ordningen?  Hvilken innstilling har au pairer og vertsfamilier til de lover og regler som regulerer au pair-ordningen?  Hvordan kan man forstå au pair-ordningen, og de lover og regler som regulerer au pair-ordningen, som en del av samfunnet? Ett av mine ønsker for avhandlingen var at den skulle ta for seg hvordan au pairene og vertsfamiliene selv opplevde det å være en del av au pair-ordningen. Jeg har derfor foretatt en kvalitativ undersøkelse, hvor jeg har intervjuet åtte au pairer og syv vertsfamilier. Au pairene som jeg har intervjuet kom fra Tyskland, Russland og Filippinene. Noe av det som jeg har funnet i arbeidet med denne avhandlingen er at au pairer og vertsfamilier har grunnleggende ulike opplevelser av au pair-ordningen. Au pairene har først og fremst en praktisk innstilling til lover og regler, mens vertsfamiliene har enn mer distansert tilnærming til dem, noe som utrykkes gjennom en idealistisk innstilling. Jeg fant at det går et skille mellom au pairene som kommer fra fattige land til Norge først og fremst med et økonomisk motiv, og de au pairene som kommer hit for å prøve ”noe annet”. De av au pairene som kommer hit først og fremst med et økonomisk motiv, kan sies å være underlagt en form for strukturell økonomisk makt, noe som gjør dem ekstra sårbare fordi de ikke bare kan velge å reise fra en vertsfamilie som de er misfornøyd med. Hvorvidt au pair-ordningens intensjoner blir oppfylt eller ikke, vil være et gradsspørsmål. Alle mine informanter brøt en eller flere av de lover og regler som regulerer au pair-ordningen, men man bør kunne skille mellom grove og mindre grove overtredelser. Halvparten av de au pairene jeg intervjuet var hjemme med barn hele dagen. Dette mener jeg er grove overtredelser av regelen om at en au pair skal arbeide maks 5 timer per dag. De au pairene som var hjemme med barn hele dagen hadde et godt forhold til sine vertsfamilier. De hadde også lært mye om det norske samfunnet og norsk kultur. Allikevel mener jeg at disse overtredelsene av arbeidstidsbestemmelsene er så grove at au pair-ordningens intensjon ikke blir oppfylt. Au pair-ordningen får i disse tilfellene mer preg av å være en arbeidsordning for vertsfamilier som ikke har annen barnepass. Jeg vil påstå de gjenstående au pairene og vertsfamiliene som jeg intervjuet oppfyller au pair-ordningens intensjon ganske bra. Med dette mener jeg at de stort sett følger de arbeidsbestemmelsene som er for au pair-ordningen. Au pairene har lært mye om det norske samfunn og norsk kultur, og au pairene og vertsfamiliene har et ok forhold til hverandre.