Straff, moral og frihet, en kriminologisk tilnærming til ordet frihet : En øvelse i rettspragamtisk argumentasjonsteori

Abstract

Avhandlingen undersøker hvordan ordet frihet brukes av lovgiver, hvilken rolle ordet spiller for vår konstitusjonelle ordning, og hva hva det betyr når man av myndighetene berøves sin frihet. Avhandlingen er også mulig å lese som et innlegg i debatten om hva kriminologi er og kan være. Her diskuteres relativt lite sosiologi, og det gjøres kun et kort poeng av at kjønnsproblematikk nok med fordel kan overses i denne sammenheng. Derimot er spriket mellom politikeres (derunder lovgivers) ord og handlinger i fokus, og det forsøkes å vise hvordan frihet er et sterkt eufimistisk ord, som brukes som et utvetydig gode, med blant annet den effekt at straff og straffens innhold enkelt kan beskrives uten at man tilkjennegir at det er noe onde å straffes. At man berøves sin frihet betyr i realiteten hva som helst, og ingenting spesifikt. Utgangspunktet for drøftelsen er hvordan straff kan beskrives som fravær av frihet, når man samtidig opererer med begrep som soning i frihet. Denne typen spåklige uklarheter kler ikke et så alvorlig felt som straff, og konsekvensene av å skjule straffens innhold for oss selv, ikke minst gjennom språket vi bruker til å omtale og forklare den, kan ha større konsekvenser enn man først skulle tro. Men det er liten eller ingen grunn til å tro at denne ordningen på noen måte er resultatet av et fritt valg, ei heller bruken av ordet frihet i strafferettslig sammenheng. Gitt en del historiske og kulturelle faktorer som diskuteres, er konklusjonen at vi slett ikke har noe alternativ.