Tro og liv i fengsel og frihet

Abstract

Oppgaven bygger på intervju med åtte tidligere fanger som under opphold i fengsel hadde kontakt med kristen tro. Jeg var interessert i om dette hadde gjort fengselsoppholdet lettere å bære. Og også om det i fengslet hadde begynt en personlig modningsprosess som fortsatte etter løslatelse. Noen av de jeg intervjuet hadde opplevd en plutselig kristen omvendelse i varetektstiden. Andre hadde hatt en gradvis utvikling i sitt engasjement, og noen forholdt seg mer passive. Alle kunne på den ene side fortelle om respekt for kristen tro i fengslet og på den annen side at de opplevde personlig engasjement som problematisk i forhold til medfanger og ansatte. Noen av de som hadde opplevd brå omvendelse, hadde blitt møtt med sterk skepsis og avvisning. De hadde selv før omvendelsen vært i krise og sett mørkt på fremtiden. Etter omvendelsen hadde de fått nytt håp og opplevd livet som meningsfullt. Med gudsrelasjonen hadde fulgt et nytt engasjement i andre mennesker. For flere ble dette til et heltidsengasjement i kristent arbeid etter løslatelse. En utvikling fra livskrise til livsprosjekt. Men alle jeg intervjuet hadde knyttet kontakt med kristne personer og foreninger som kom på besøk i fengslet og fortsatt kontakten med dem etter løslatelse. Jeg så en modningsprosess først og fremst i økt bygging av relasjoner til andre mennesker og deltagelse i samfunnslivet.