| dc.description.abstract | Hvordan kan man tilnærme seg en kritisk åpen undersøkelse av ordet 'frihet'? Man kan ta utgangspunkt i de diskursive representasjoner, hvor ordet kommer til uttrykk i viktige sammenhenger. I en rettsstat vil det rettslige og det politiske området være viktig, og her er 'frihet' et mye brukt begrep. Ved de høytidelige sammenhenger anvendes begrepet både som grunnlag for grunnloven, og i den, som uttrykk for hvor lovens grenser ikke skal trekkes. I loven, og da særskilt i lovene omhandlende straff, er det også et visst preg av høytideligheter over bruken av ordet, men også gjør de praktiske realiteter seg gjeldende i betydelig grad. Forståelser av 'frihet' på ymse måter preger også i et visst omfang det offentliges utøvende myndighetspersoner, og deres forståelse av hva deres arbeid innebærer. Og 'frihet' har en mening når sentrale politikere bruker ordet, som en referanse til noe litt ubestemmelig, men samtidig helt klart noe godt. 'Frihet' klinger godt, det forteller om åpne muligheter og manglende hindringer. Så hvilke grunner og konsekvenser kan det tenkes å ha at et slikt ord, som kanskje er noe mer usedvanlig enn det utgir seg for å være, brukes så ofte som det gjør, i nettopp høytidelige og ellers formelt sett viktige sammehenger?
Det tror jeg ikke man kan svare utfyllende på. Derfor er dette heller ingen egentlig analyse, eller undersøkelse av faktiske forhold (utover trykte kilder). Det er ikke en diskursanalyse, og ikke en sosiologisk analyse. Å kalle det rettsvitenskap er nok å tøye det begrepet vel langt. Frihetsbegrepet ber om en åpen tilnærming, og for å legge et premiss for den tematiske relevans tar jeg utgangspunkt i rettsvitenskapelig metode, og ser hen til tverrfaglige perspektiver, noe som i sin tur gjør det naturlig å vende blikket tilbake mot diskursanalysen og nyere sosiologiske tilnærminger. På denne bakgrunn har jeg valgt å kalle avhandlingen en 'øvelse i rettspragmatisk argumentasjonsteori'. Jeg har vanskelig for å se at 'frihet' kan gis noen egentlig almenngyldig definisjon, eller at ordet som sådan kan sies å bety stort mer enn fravær av verdier. Èn forståelse av frihet kan man imidlertid ganske trygt ta utganspunkt i; 'frihet' er det man berøves når man straffes. Det er slik det sies, og dette gjelder uavhengig av om man fengsles eller ikke. Samtidig kan man godt berøves sin 'frihet', gjennom å fengsles, uten at dette av den grunn nødvendigvis forstås som straff.
Konklusjonen er, enkelt sagt, at 'frihet' er et ord som brukes litt for mye, som skjuler litt for mye, og som utfordres litt for lite. | nor |