Politi og sted. : Integrasjon, samarbeid og styring.

Abstract

Desentralisering og integrasjon har stått sterkt blant grunnprinsippene for det norske politiet. Samtidig har det mange steder stått strid om nedleggelser og sammenslåinger av politiets tjenestesteder. På denne bakgrunnen reiser denne oppgaven spørsmålet: Hvilken betydning har lokal forankring for politiets arbeid? Dette spørsmålet har blitt forsøkt besvart gjennom en kvalitativ studie bestående av deltagende observasjon og intervjuer ved to lensmannskontorer. I tillegg har dokumentanalyse blitt lagt til grunn for å spore kontinuitet og endring av den lokale tilstedeværelsens betydning i et utvalg sentrale policydokumenter.

Deltagerne beskrev hendelser og erfaringer som tydet på at de var kjent som privatpersoner for publikum under arbeidet, og at publikum forbandt dem med politiet også på fritiden. Arbeidet var således preget i noen grad av betjentenes synlighet på flere arenaer og av de varige relasjonene til innbyggerne på stedet. Gjensidig avhengighet og synlighet mellom politi og publikum begrunnet et langsiktig perspektiv i arbeidet og en viss forsiktighet i utøvelsen av repressive politioppgaver. På steder og i sammenhenger hvor publikum vet mye om det lokale politiet og enkeltbetjenter kan tilliten til politiet på godt og vondt trekke på et bredt erfaringsgrunnlag. Oppgaven drøfter hvordan ulike tilknytninger til lokalsamfunnet kan påvirke publikums tillit til politiet, og benytter Finstads begrep ”politiblikket” for å undersøke hvordan politiets lokalkunnskap kan gi forskjellige kontrollmessige konsekvenser for ulike publikumsgrupper.

Politiets samarbeid med lokale myndigheter og andre aktører har de senere årene blitt mer formalisert enn hva som tidligere var tilfellet. Slike samarbeid dreier seg ofte om forebygging. Deltagerne vektla lokal tilstedeværelse og personifiserte samarbeidsrelasjoner som viktige for i hvilken grad slike samarbeid fungerer hensiktsmessig og effektivt. Oppgaven drøfter hvilken betydning lokal forankring har for slike samarbeid generelt, og for politiets forebyggende innsats spesielt. Dersom politiet inntar et lokalsamfunnsperspektiv i arbeidet og sammenhengen som de inngår i, kan dette ha betydning for hvordan de prioriterer arbeidsoppgavene.

På lokalt nivå har geografiske sentraliseringsprosesser i mange tilfeller vært omstridt. Mine deltagere stiller seg i stor grad kritiske til hva de oppfatter som en økonomisk drevet utvikling mot økt sentralisering. Med bakgrunn i policydokumentenes definisjon av lokal forankring drøftes spørsmålet om hva slik forankring innebærer dersom fysisk, lokal tilstedeværelse ikke inkluderes som et nødvendig element. Konsekvensene av geografisk sentralisering for politiets rolle kan karakteriseres som et valg mellom et politi som baserer seg på integrasjon i, eller utrykning til, lokalsamfunnet. Oppgaven drøfter hvordan Webers rasjonalitetsbegrep kan belyse normativt og formålsrasjonelt begrunnede posisjoner til slike spørsmål, og tar opp forholdet mellom politisk og administrativ styring av politiet.

Politiet kontrollerer sin egen virksomhet gjennom mål- og resultatstyring. Slike styringsverktøy måler politiets effektivitet gjennom kvantifiserbar måloppnåelse, som senere legges til grunn for framtidig styring og ressurstildeling. Kjerneoppgavene til politiet lar seg i varierende grad telle på meningsfylte måter. Oppgaven drøfter noen mulige konsekvenser av at politiet styres etter slike mål, med særlig vekt på at de mest målevennlige kontrolloppgavene kan bli viktigere på bekostning av lite målevennlige oppgaver som forebygging og annet relasjonsorientert arbeid.

Oppgaven diskuterer også hvordan et perspektiv på politiet som en sosialt meningsbærende og symbolsk virksomhet kan belyse forholdet mellom politiet og lokalsamfunnet. Er det tilstrekkelig for å forstå politiets rolle i samfunnet å kjenne til dets arbeidsoppgaver og teknikker? Med utgangspunkt i misforholdet mellom politiets effektivitet og forventningene som rettes mot dem drøftes affektive og normative forbindelser mellom politi og publikum som del av en bredere forståelse av politiet enn som summen av oppgaver og tjenester.