| dc.description.abstract | Sammendrag
Tittel: Mobil strategi.Det kunnskapsstyrte politiets møte med grenseoverskridende kriminalitet
Av: Bente Tjernshaugen
Veileder: Liv Finstad
Levert ved: Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Universitetet i Oslo, våren 2012
Utenlandske mobile vinningskriminelle er problematiske for norsk politi, siden de forflytter seg over distriktsgrensene og utfordrer politiets organisering og arbeidsmetodikk. Tema for oppgaven er å se på hvordan politiet må samarbeide på nye måter i møte med grenseoverskridende kriminalitet. Samfunnsutviklingen i Norge og Europa har ført til store og til dels nye utfordringer for politiet. Den teknologiske utviklingen har gjort det lettere å innhente og utveksle informasjon uavhengig av oppholdssted. EU og Schengen-samarbeidet åpner for nye muligheter innad i Europa og folk forflytter seg over større områder enn før. En følge er at kriminalitetsbildet har blitt mer komplekst og komplisert for politiet å håndtere, noe som krever en ny og annen type ledelse enn den klassiske hierarkiske styringen som tidligere har preget etaten.
Ved å ta utgangspunkt i et samarbeid, som kun gjelder mobil vinningskriminalitet, utgått fra fire ulike politidistrikt med felles koordinerende sjef, ser jeg på hvordan denne samarbeidsgruppen løser problemer som utfordrer politiets organisasjonsstruktur og arbeidsmetodikk. Jeg har intervjuet syv politiansatte som enten har ledende posisjoner i samarbeidsgruppen eller en strategisk viktig rolle. Ut over det har jeg observert ledermøter hvor temaet har vært samarbeid over distriktsgrenser.
Oppgaven drøfter hvilken betydning politiets lederkultur og lederpraksis har hatt for arbeidsutførelsen og endringsviljen til de ansatte. Med utgangspunkt i Bass’ ledelsesteori drøfter jeg leders rolle som endringsagent og koordinator. Mine funn viser at informanter opplever selve organisasjonsformen til politiet som et hinder for samarbeid over distriktsgrensene. Hvor stort dette problemet oppleves, er avhengig av leders evne og vilje til å tilrettelegge og rydde bort strukturelle vanskeligheter så godt det lar seg gjøre innenfor det eksisterende systemet. Hvilke elementer samarbeidsgruppen vektlegger som viktige og nødvendige, diskuteres i oppgaven. Mye tyder på at det er nødvendig for samarbeidet å ha en leder som både kan se de store linjer og sammenhenger, og samtidig ha myndighet og vilje til å ta avgjørelser som har konsekvenser for hvilke saker som skal granskes og hvor innsatsen skal legges.
Et sentralt tema i oppgaven er: Hvordan arbeider politiet kunnskapsstyrt for å forhindre grenseoverskridende kriminalitet? Hva ligger i begrepet kunnskapsstyrt arbeid, og hvordan påvirker dette deres arbeid? Samarbeidsgruppen har som arbeidsfilosofi at noen få personer utfører veldig mye kriminalitet. Dette er et styrende element for deres arbeid. Med utgangspunkt i Liv Finstads analytiske begrep ”politiblikket” diskuterer jeg hvordan politiets erfaringsbaserte arbeid endrer karakter og blir mer spesialisert og kunnskapsstyrt i arbeidet med mobile vinningskriminelle. Idealer og praksiser er nødvendigvis ikke sammenfallende. Mine funn tyder på at samarbeidsgruppen ideelt sett vil benytte personrettet etterforskning som arbeidsmetode. Metoden er basert på etterretning og analyse, hvor de selv plukker ut de rette objektene ved hjelp av utradisjonelle arbeidsmetoder og bygger sin egen sak. Fremgangsmåten skiller seg fra mer tradisjonell erfaringsbasert etterforskning som er mer situasjonsbestemt og hendelsesstyrt. Med utgangspunkt i store operative saker, hvor man samarbeider over distriktsgrensene og benytter mannskap fra flere distrikter, diskuterer jeg hvordan kunnskapsnivået til samarbeidsgruppen kan heves, både på etterforskningssiden, samarbeidsmessig og organisatorisk.
De som arbeider med mobil vinningskriminalitet, har ofte et stort behov for å se utover egne distriktsgrenser, og for å oppnå et godt resultat har man vært nødt til å gjøre endringer som fra et organisatorisk ståsted er problematiske. Det å være mobil og tenke uavhengig av distriktsgrenser er en avgjørende suksessfaktor for samarbeidsprosjektet. Hvor sakene opprinnelig hører hjemme, har ingen betydning. Deres fokus er sak, ikke å være stedsorientert. Politiorganisasjonen med sine 27 hierarkisk oppbygde politidistrikt er organisert på en lite hensiktsmessig måte med tanke på samarbeid over distriktsgrensene. Til tross for de organisatoriske utfordringene er det flere politidistrikt som har inngått ulike former for samarbeid for å oppnå en bedre effektivitet i arbeidet som gjøres. Mine funn kan peke i retning av at dette er en riktig vei å gå for å demme opp for kriminelle som har som strategi å utnytte måten politiet er organisert på. | nor |