Barn av krig

Abstract

Anslag antyder at det til enhver tid er et sted mellom 200 000 og 300 000 barn som fungerer som soldater. Noen i støtteroller som kokker, bærere og spioner, og mange også som aktive soldater. Dette er barn som er ofre for grove brudd på deres rettigheter som mennesker og barn, men som også deltar i krigshandlinger og overgrep mot sivilbefolkningen i konfliktsoner. Det er barn som er både ofre og overgripere på samme tid. Mens barndom i Vesten gjerne forbindes med uskyld og sårbarhet, utfordres dette synet når barn begår alvorlige voldshandlinger. Assosiasjoner som uskyld og sårbarhet er heller ikke knyttet til barndom alle steder i verden. Denne masteravhandlingen stiller spørsmålet om barnesoldater kan være ansvarlige for voldshandlinger i krig. Selv om det er bred enighet om at det største ansvaret for barns involvering i krig må plasseres på de som rekrutterer barn til væpnede grupper, har nyere forskning satt fokus på barnesoldater ikke bare som ofre, men også som overgripere og potensielle moralske aktører. Man har sett en kritikk av en diskurs som fremstiller barnesoldater utelukkende som passive objekter for strukturelle krefter rundt dem. Avhandlingen stiller følgende underspørsmål: Hvordan kan barn og barndom forstås? Hva innebærer frivillighet i en kontekst av krig og konflikt? Hva betyr det å være både offer og overgriper? Og hvordan kan man tolke og plassere moralsk ansvar?

Med utgangspunkt i beskrivelser av barnesoldaters situasjon i ulike regioner og væpnede grupper, forsøker avhandlingen gjennom ulike teoretiske perspektiver å besvare disse spørsmålene. Materialet som ligger til grunn for undersøkelsen er ulik litteratur innenfor fagområdet; forskningslitteratur, dokumenter fra ulike interesseorganisasjoner og biografier fra tidligere barnesoldater. Det trekkes opp et skille mellom to hovedperspektiver i litteraturen. Ett perspektiv fremstiller barnesoldater først og fremst som ofre; som personer som ikke har noe valg verken i rekrutteringsprosessen eller i oppholdet i de væpnede gruppene. Her vil ikke ansvar forbindes med deres handlinger da barna synes å mangle en status som handlende aktører. Et annet perspektiv ser derimot barndom som noe som må forstås ut fra en kulturell kontekst. Barnesoldater forstås som aktive subjekter som evner å ta vurderinger og valg selv om de befinner seg i svært vanskelige situasjoner. Barn opphører ikke som aktive aktører, selv om valgene deres er sterkt begrenset av strukturelle krefter.

Barnesoldater er et komplekst problem. Barns deltagelse i krig må forstås ut fra tvang og begrensede valg, men kan også knyttes til flere faktorer enn kun voksnes direkte maktbruk ovenfor barn. Avhandlingen er først og fremst en teoretisk diskusjon av oppgavens problemstillinger der det også stilles spørsmål ved en del innarbeidede oppfatninger om barn og barndom i Vesten. Perspektiver på barndom knyttes opp mot frivillighet og tvang forstått ut fra konteksten barna handler ut fra. Barns forståelse og tolkning av deres situasjoner utfordrer i mange tilfeller antagelser om barnesoldater som personer som ikke har egne motiver for å handle som de gjør, som ute av stand til å skille mellom rett og galt og uten forståelse for de moralske konsekvensene av deres handlinger.