| dc.description.abstract | Denne oppgaven er en kvalitativ studie som tar utgangspunkt i forskningsspørsmålet om hvordan kvinner med rus- og prostitusjonserfaring opplever møtet med hjelpeapparatet.
På bakgrunn av oppgavens ønske om en virkelighetsnær tilnærming, bygger oppgaven på 10 intervjuer. Jeg har intervjuet 6 kvinner med rus- og prostitusjonserfaring og 4 ansatte ved de tre ulike prostitusjonstiltakene Pro Sentret, Natthjemmet og Nadheim i Oslo.
Nav, Lar og prostitusjonstiltakene er grener av hjelpeapparatet som kvinnenes erfaringer har blitt diskutert i lys av.
Oppgaven er forankret i teorier som omhandler makt, og drøftningen som omhandler dette peker i retning av at maktforholdet mellom aktørene kan betraktes som skjevt. Informantene blir møtt av en velplassert gruppe i samfunnet når de oppsøker hjelp. Drøftningen peker i retning av at kvinnenes erfaringer preges av deres sosiale posisjon. Forståelsen av kvinnenes erfaringer og ytringer har blitt diskutert på bakgrunn av sammenhengen den forekommer innenfor. Med utgangspunkt i dette har det vært viktig å beskrive kvinnenes livssituasjon og spesielt deres forhold til prostitusjon, rus og penger. Oppgaven viser at kvinnene lever et kaotisk og flyktig liv som i stor grad preges av disse tre elementene. Kvinnene har hatt en ustabil oppvekst, og allerede i ung alder opplevde de at aktører og strukturer rundt dem ikke forhindret dem fra å falle utenfor ”det normale samfunn”. Hjelpapparatet blir i stor grad sett som et rekkverk, og kvinnenes erfaringer peker på at dette rekkverket både har bristet og brister enda. Kvinnenes møte med Nav og Lar bærer preg av regler, kontroll, krav og forventninger, som for kvinnenes bringer med seg flere konsekvenser. Den mest fremtredende er at de gjennom disse erfaringene forteller om brudd i tilliten, og da spesielt til Nav. Brudd i tillit innebærer i denne konteksten at de ikke har tiltro til at deres behov blir anerkjent, og at de derigjennom ikke opplever å få den hjelpen de trenger.
Som følge av deres erfaringer med Nav og Lar forteller informantene om motløshet og frustrasjon. De forteller også om en sterk stigmatisering i møtet med Nav og Lar, som legger sterke føringer for hvordan samspillet mellom aktørene arter seg. Møtene med prostitusjonstiltakene skiller seg på den andre siden betraktelig fra kvinnenes erfaringer med Nav og Lar, spesielt på bakgrunn av de ulike aktørenes kunnskap om kvinnens livssituasjon og behov. Kvinnene forteller om opplevelsen av å møte prostitusjonstiltakene på midten, i kontrast til hva de opplever at Nav og Lar gjør. Kunnskap er et tema som er meget sentralt for denne oppgaven, og da mer spesifikt samspillet mellom makt og kunnskap.
Prosesser rundt klientgjørelsen er en stor del av kvinnene erfaringer knyttet til møtet med hjelpeapparatet, og bygger i stor grad på kategoriserings- og definisjonsprosesser som skjer i den forbindelse. Informantene er i stor grad avhengig av hjelpen Nav, Lar og prostitusjonstiltakene gir, og dersom hjelpen uteblir, hva blir alternativene og hvem skal de da henvende seg til? | nor |