De nyttige ofrene : Norske menneskehandeltiltak og nigerianske kvinner i krysningen mellom utlendingsrett og strafferett

Abstract

Temaet for denne avhandlingen er møtet mellom nigerianske kvinner og norske menneskehandeltiltak. I internasjonale avtaler og norske handlingsplaner blir to målsetninger fremhevet som sentrale i bekjempelsen av menneskehandel. Disse er straffeforfølgelse av bakpersoner og bistand og beskyttelse til ofrene. Jeg har i denne avhandlingen drøftet hvorvidt norske menneskehandeltiltak bidrar til oppnåelse av disse målene i møte med nigerianske kvinner utsatt for menneskehandel. De nigerianske kvinnene har fått mye oppmerksomhet de siste årene. Ulike forståelser av hvem de er og hvorfor de her kan trolig påvirke hvilke tiltak de blir møtt med. Forskningsspørsmålet jeg har arbeidet ut fra er: I hvilken grad bidrar det rettslige rammeverket på menneskehandelområdet til vellykket straffeforfølgelse og god hjelp og beskyttelse til nigerianske kvinner utsatt for menneskehandel?

For å svare på dette har jeg intervjuet personer som kommer i kontakt med kvinnene gjennom sitt arbeid, og som spiller en viktig rolle når det gjelder håndteringen av kvinnene. Jeg har på den måten både undersøkt det rettslige rammeverket som ligger til grunn for hvordan ofre for menneskehandel håndteres, og hvordan de som arbeider med kvinnene forholder seg til det rettslige rammeverket. Hvilke rettigheter og tiltak ofre for menneskehandel har krav på i Norge, avhenger av vedkommendes utlendingsrettslige status. Samtidig er det at de har vært utsatt for noe kriminelt, og deres rolle i en eventuell straffesak, avgjørende for hvilke typer utlendingsrettslig status de kvalifiserer til. På grunn av denne sammenkoblingen av de to rettsområdene, kan vi si at kvinnenes rettigheter i Norge blir regulert i krysningsfeltet mellom utlendingsrett og strafferett. En sentral del av denne sammenkoblingen innebærer at de ulike oppholdsordningene for ofre for menneskehandel har som forutsetning at vedkommende har samarbeidet med politiet. Fordi de aller fleste kvinnene har et ønske om å bli kan det oppleves som helt nødvendig å levere anmeldelse på bakpersoner. Selv om en del anmelder er det få av disse som fører noe sted. Ved siden av dette er det, ifølge mine informanter, en rekke praktiske og økonomiske problemer knyttet til dagens ordning. Resultatet er at svært få kvinner får hjelp i Norge og at svært få saker blir straffeforfulgt.