Unge jenters vold : Tvetydige bilder av femininitet

Abstract

Sammendrag

Unge jenters vold – Tvetydige bilder av femininitet. Forfatter: Silje Stenberg Veileder: Kjersti Ericsson Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo. Mai 2010.

Denne avhandlingen omhandler ulike forestillinger knyttet til unge jenters vold. Gjennom historier i media fremstilles ofte vold utøvd av jenter som noe eget, og betydning av kjønn vektlegges i stor grad i fremstillinger av slike saker. Bakgrunnen for denne studien ligger i et ønske om å belyse ulike forestillinger som finnes om jenters voldsbruk. I avhandlingen fungerer vold som en inngangsnøkkel til forståelser av femininitet. Utgangspunktet for analysen ligger i to problemstillinger: • Hvilke forestillinger finnes omkring jenters bruk av vold, hvilken mening legges i jenters voldsbruk? • Hvordan kobles jenters bruk av vold sammen med forestillinger om femininitet og maskulinitet?

Med bakgrunn i disse problemstillingene belyser avhandlingen ulike forståelser og meningstilegning av jenters vold. Å avdekke årsaker til jenters voldsutøvelse, eller hvilken mening jenter selv ilegger sin vold, er ikke avhandlingens hensikt. Heller forsøker jeg å skape et innblikk i hvordan forståelser og virkelighet spiller sammen, ved å studere hvordan jenters vold oppfattes og presenteres utenfra. Som empirisk bakgrunn har jeg gjennomført kvalitative intervjuer med ni personer som arbeider med ungdom. Informantenes yrker strekker seg fra politi til ungdomsklubbarbeider, informantenes erfaringer vil dermed ikke være de samme. Det er informantenes historier som danner grunnlaget for denne avhandlingen, og deres vektlegging av ulike temaer har fungert strukturerende for analysen.

Med utgangspunkt i informantenes historier, trekkes ulike temaer frem. Forestillinger om kjønn og kjønnsroller tildeles en vesentlig del. Etter en diskusjon av vold som begrep, og en redegjørelse for ulike kulturelle forestillinger som knyttes til vold og kjønn, går avhandlingen over i en analyse av informantenes historier om jenters vold. Temaer som trekkes inn i analysen, dreier seg om seksualitet, offerposisjoner, etnisitet og familiebakgrunn. Under hvert av disse temaene blir en rekke undertemaer tatt opp og diskutert. En sentral diskusjon i avhandlingen tar for seg om jenters vold fungerer som kulturell anomali eller om den også har en sentripetal mulighet. Enkelte teorier vektlegger vold som mulig ressurs, som en potensiell vei til sosial status og respekt. Men voldens positive kraft har tradisjonelt kun vært tilgjengelig for menn. Jenters og kvinners vold har derimot blitt oppfattet som avvik, og som brudd med en normativ femininitet. Hvilken funksjon kan unge jenters vold tenkes å ha i dag?

Ofte fremstilles jenters voldsbruk som å ha sammenheng med en distansering fra den tradisjonelle jenterollen, jentene nærmer seg gutters handlingsrom gjennom bruk av vold. Voldshandlinger forbindes med maskulinitet, og jenter kan dermed fremstå som ”guttete” ved å ta i bruk vold. Samtidig blir også tradisjonelle uttrykk for femininitet vurdert negativt. Denne dikotomiske tenkemåten går igjen i beskrivelser av jenter, og fungerer som eksempler på ulike og ofte motstridende forståelser av hva det å være jente i dag innebærer. I avhandlingen fremstår dagens jenterolle som å være preget av tvetydighet, ulike egenskaper vektlegges som deler av ønsket femininitet. Jenters vold fremstår både som uttrykk for en ny femininitet, og som brudd med en normativ femininitet.