FARE FOR FORVEKSLING : Om vurderingen av likheten mellom varemerker

Abstract

Varemerkerett. Forvekselbarhet. Særlig om kjennetegnslikhet. Oppgaven tar opp problemstillingen om når to varemerker er "egnet til å forveksles" med hverandre etter varemerkeloven §§ 4, 6 og 14 nr. 6. Norge er gjennom EØS-avtalen bundet av EUs Varemerkedirektiv, og den skjønnsmessige vurderingen styres derfor i stor grad av retningslinjer fra EF-domstolen.

Når man skal ta stilling til om to varemerker er forvekselbare, må det foretas en sammenlikning, der man tar utgangspunkt i gjennomsnittsforbrukerens oppfatning av merkene. Man skal ta hensyn til samspillet mellom vareslagslikhet og kjennetegnslikhet. Ved bedømmelsen av kjennetegnslikheten, er det helhetsinntrykket som fester seg i bevisstheten som er avgjørende. Både synsbildet, lydbildet og forestillingsbildet kan påvirke totalinntrykket.