Abstract
Temaet for oppgaven er om vurderinger av sammenheng i hvordan statene ivaretar tvingende allmenne hensyn på et område, kan få betydning for om nasjonal lovgivning som gjør inngrep i de fire friheter kan anses rettferdiggjort EØS-rettslig. I nyere avgjørelser har EU-domstolen uttalt at «national lovgivning kun er egnet til at sikre gennemførelsen af det påberåbte formål, hvis det reelt opfylder hensynet om at nå målet på en sammenhængende og systematisk måde». Her stiller EU-domstolen opp et vilkår i rettferdiggjøringsvurderingen som knytter seg til sammenheng i statens regulering.
Oppgaven analyserer betydningen av slike vurderinger for om nasjonal lovgivning som kan hindre fri bevegelighet, kan anses rettferdiggjort i tvingende allmenne hensyn.