Høyt begavede barns rettigheter i grunnskolen

Abstract

Avhandlingen tar for seg de høyt begavede barnas rettigheter i grunnskolen. Arbeidet er basert på ustrukturerte dybdeintervjuer av fire barn, deres foreldre og fire tilfeldig utvalgte lærere. Det er særlig to bestemmelser i opplæringsloven som er aktuelle; bestemmelsen om tilpasset opplæring i § 1-3 og bestemmelsen om spesialundervisning i § 5-1. De to bestemmelsene er utgangspunktet for hovedproblemstillingene i forhold til mine drøftelser om de høyt begavede barna i skolen. Jeg reiser to hovedproblemstillinger gjennom avhandlingen:

1) Fungerer lovens bestemmelse om tilpasset opplæring etter sin hensikt overfor høyt begavede barn? Denne problemstillingen drøftes gjennom fire underproblemstillinger hvor jeg tar for meg lærerens tolkning av bestemmelsen om tilpasset opplæring, foreldrenes innvirkning på skolen, samarbeidet mellom skole og hjem og barnets egen innvirkning.

2) Burde høyt begavede barn også ha mulighet til å motta rettigheter etter bestemmelsen om spesialundervisning? Denne delen tar opp to spørsmål. Det første spørsmålet tar opp om spesialundervising vil fungere overfor høyt begavede elever. Det andre spørsmålet tar opp om det er rettferdig at høyt begavede elever skal motta ekstra ressurser. I denne delen av avhandlingen benytter jeg meg av perspektiver av John Rawls teori.

Med utgangspunkt i mine informanter, viser resultatene av avhandlingen at det fremdeles mangler mye kunnskap om de høyt begavede barna. Dette gjenspeiles også i utøvelsen av tilpasset opplæring. Man trenger mer kunnskap og informasjon om denne elevgruppen, slik at de også kan motta adekvate faglige utfordringer i forhold til deres evner og forutsetninger. I tillegg er det en del utfordringer knyttet til de aktuelle rammefaktorer, som den enkelte lærer og skole må forholde seg til i forhold til undervisningen.