Abstract
I denne oppgaven redegjøres det for de fengselsinnsattes rettsstilling ved vedtak om tvangsoverføring i medhold av straffegjennomføringsloven § 14.
Et vedtak om tvangsoverføring innebærer at den fengselsinnsatte blir overført mot sin vilje til et annet fengsel eller til en annen fengselsavdeling. Konsekvensene av et slikt vedtak er blant annet at den innsatte tvinges til å bryte med det sosiale nettverket og de daglige aktiviteter og rutiner den innsatte har tilpasset seg i fengselet. Tvangsoverføring av fengselsinnsatte medfører vesentlige endringer i selve gjennomføringen av frihetsberøvelsen for den innsatte, og tvangsoverføringen representerer på denne måten et svært alvorlig inngrep i de innsattes privatliv og deres rettigheter.
Utgangspunktet for fremstillingen er § 14 i straffegjennomføringsloven, som oppstiller materielle vilkår for overføring mot den innsatte vilje. I tillegg til en materiell del redegjøres det i oppgaven også for prosessuelle regler ved vedtak om tvangsoverføring, da hovedsaklig ved saksbehandlingsregler i forvaltningsloven som særlig får betydning for denne typen vedtak.
Avslutningsvis knyttes det rettpolitiske kommentarer til det gjeldende regelverk.