Abstract
Utgangspunktet i norsk rett er at forberedende handlinger er straffrie. Lovgiver har imidlertid funnet det nødvendig å kriminaliserer en rekke handlinger som ligger i forkant av den fullbyrdede forbrytelse, bl.a. gjennom forsøksbestemmelsen i strl. §49 og særskilte forberedelsesdelikter. Nye samfunnstrusler (eks. terror, organisert kriminalitet og IKT-forbrytelser) og grovere kriminalitet de siste årene medfører imidlertid at det vil kunne være behov for å slå til både med etterforskning og sanksjoner på et tidlig stadium av saken i enda større grad enn hva som var tilfellet før. Dette for å hindre at forberedende handlinger resulterer i alvorlig og kanskje også uopprettelig skade for borgerne og samfunnsordenen. Avhandlingens hovedproblemstilling er hvorvidt straffansvaret for forberedelseshandlinger bør utvides. Kriminalisering av forberedelseshandlinger stiller lovgiver overfor særlige utfordringer. Det må foretas en interesseavveining mellom hensynet til tilstrekkelig samfunnsbeskyttelse og hensynet til borgernes rettssikkerhet. Avhandlingen tar først for seg straffansvarets rekkevidde etter gjeldende rett, og da med fokus på forsøkets nedre grense og straffelovens særskilte forberedelsesdelikter. Etter dette drøftes det tre alternative forberedelsesbestemmelser det vil kunne være aktuelt å innføre i straffeloven og hvorvidt det foreligger tilstrekkelig legislativ begrunnelse for slike bestemmelser: 1) En helt generell forberedelsbestemmelse, 2) En generell forberedelsesbestemmelse for alvorlige forbrytelser og 3 ) en generell forbundsbestemmelse.