Abstract
Innvandrerkvinner som får oppholdstillatelse i Norge på grunnlag av familieinnvandring med ektefelle, må fornye sin tillatelse hvert år i tre år, for å få tillatelse på selvstendig grunnlag. Kvinner mister grunnlaget for rett til fornyet oppholdstillatelse dersom ektefellene før disse tre årene flytter fra hverandre eller separeres.
Kvinner som har hatt tillatelse på bakgrunn av familieinnvandring med ektefelle, men som ikke har selvstendig oppholdstillatelse, kan imidlertid etter utlendingsforskriften (utf) av 21. desember 1990 nr. 1028 § 37 6. ledd jfr. § 21 5. ledd og utlendingsloven (utl) av 24. juni 1988 nr. 64 § 8 2. ledd, på nærmere vilkår gis ny første gangs tillatelse, dersom kvinnen eller eventuelle barn har blitt mishandlet i ekteskapet.
Mishandlingsbestemmelsen synes etter sin ordlyd ikke å ha noen restriktiv karakter, likevel har den i praksis vært gjenstand for kritikk.