Abstract
Det har de siste årene blitt en økende trend at norske pensjonister og uføretrygdede, bosetter seg eller oppholder seg i lengre perioder i Spania av sosiale og helsemessige årsaker.På bakgrunn av dette opplever norske domstoler en økende grad av spørsmål og problemstillinger tilknyttet skifte og arveoppgjør når en norsk statsborger, som har tilknytning til Spania gjennom bosted eller fast eiendom, dør. Spørsmålet er hvem som har kompetanse til å foreta skifte, samt hvilket lands rett som skal anvendes. Det vil kunne være av stor betydning for arvingene å få kjennskap til hvilke konsekvenser det vil ha at en norsk skifterett anser at den ikke har kompetanse til å foreta et skifte. Dersom et skifte etter en spaniapensjonist må utføres i Spania, står eventuelle arvinger ovenfor en potensielt lang, frustrerende og kostbar prosess.