Beskyttede betegnelser : Stedsnavn har blitt varemerker

Abstract

Merkenavn og stedsnavn. Disse to begrepene henger langt nærmere sammen enn det man i utgangspunktet ville tro. Stedsnavn eller stedsbetegnelser er selve kjernen i vår – forbrukerens – assosiasjonsprosess. Det er stedsbetegnelsene som leder oss til å tro, eller forstå, at Champagne er musserende vin fra nettopp det distriktet i Frankrike og at Imsdal flaskevann kommer nettopp fra Imsdal ”ved foten av isbreen”. Nettopp fordi denne assosiasjonsprosessen er så grunnleggende har det som hovedregel ikke vært anledning til å registrere rene stedsbetegnelser som varemerker, jfr. varemerkeloven § 13 1. ledd. Utgangspunktet har vært at det skal ikke kunne oppnås en eksklusiv rett til disse – navnene må holdes frie og tilgjengelige for alle som holder til og/eller driver produksjon på stedet.

Til tross for denne hovedregelen er stedsnavn og stedsbetegnelser i dag i ferd med å bli noen av de sterkeste og mest verdifulle varemerker vi har. Et eksempel på hvordan stedsnavn har fått en økt betydning i varehandelen kan man hente fra en artikkel trykket i Aftenposten , der det fremgår at det i 2007 lå an til et salg på 180 tonn av produktet ”GourmetLam Hallingskarvet”.