Abstract
Et gjennomgangstema i finanslovgivningen er at selskaper som får konsesjon til å tilby en av de regulerte tjenester samtidig pålegges å avstå fra andre virksomheter enn den konsesjonsbelagte og virksomheter med en viss tilknytning til denne.
Fremstillingens emne er denne virksomhetsbegrensningen for forsikringsselskapers vedkommende, som kodifiseres i forsikringsloven §§ 6-1 og 6-2. Regelverket har preg av å være en rettslig standard, og begrunnes i hensynet til å beskytte forsikringsselskapenes evne til å betjene forsikringsforpliktelsene.
Det foreligger et omfattende harmoniseringsarbeid av forsikringslovgivningen innenfor EØS, som er relevant for fremstillingens tema.