Tilståelsesrabatt : Lov, forarbeider og praksis

Abstract

Høyesteretts straffutmåling er en skjønnsmessig prosess hvor flere skjerpende og formildende momenter spiller inn. I denne oppgaven er fremstillingen begrenset til tilståelsens betydning for straffutmålingen.

Høyesterett har vært tilbøyelig til å gi størst rabatt der hvor tilståelsen har bidratt til oppklaring av saken. Gjennomgangen av forarbeidene og utvalgte dommer fra Høyesterett viser for øvrig at det også skal legges vekt på tilståelsens betydning for fornærmede og den prosessøkonomiske gevinst den har medført.

Hvilke momenter som får betydning ved straffutmålingen avhenger av type sak. Hensynet til fornærmede og pårørende ser ut til å ha størst vekt ved volds- og seksuallovbrudd. En skylderkjennelse er viktig for fornærmede fordi hun/han slipper den belastning en langvarig prosess medfører og fornærmede slipper å få sin troverdighet trukket i tvil. Selv i saker der hvor tilståelsen har hatt beskjeden materiell betydning, har Høyesterett gitt redusert straff.

Hensynet til sakens oppklaring veier tyngst i narkotikasaker og andre saker hvor nettverkene er store. Hensynet til samfunnet tilsier at denne type alvorlig kriminalitet blir oppklart. Tilståelser i slike saker gir stor uttelling, særlig dersom tilståelsen omfatter forhold ut over det politiet har bevis for. I forarbeidende anslås en rabatt opp til 50 % i slike tilfeller. En slik praksis bekreftes av Schetne ved Sør-Trøndelag statsadvokatsembete. Jeg har imidlertid ikke klart å finne eksempler fra rettspraksis hvor Høyesterett har gitt så mye som halv straff.

Ved vinningsforbrytelser er det av betydning om utbyttet kommer til rette og kan tilbakeføres til fornærmede. I saker hvor tiltalte kommer med en skylderkjennelse, men ikke røper hvor utbyttet er, legger Høyesterett mindre vekt på tilståelsen. Det strider mot den alminnelige rettsfølelse dersom tiltalte får straffen redusert samtidig med at han ”beholder” utbyttet. Der hvor skylderkjennelsen kommer i tillegg til opplysninger om hvor utbyttet befinner seg, er Høyesterett tilbøyelig til å legge betydelig vekt på tilståelsen.

Høyesterett vektlegger også forklaringer som ikke oppfyller vilkårene til uforbeholden tilståelse. Slike forklaringer kan ha vesentlig betydning for opprulling av en sak, og bør derfor i følge forarbeidende og rettspraksis tillegges vekt. I endringsloven til straffeloven 2005 er disse foreslått tatt med i bestemmelsen, noe som signaliserer at slike forklaringer skal tillegges vekt.

Tidsmomentet er et gjennomgående hensyn i alle saker. Ytterpunktene er klare. En uoppfordret tilståelse ved første avhør får større uttelling enn en tilståelse sent i hovedforhandlingen. Dette fordi en tidlig tilståelse forenkler fornærmedes situasjon, reduserer tids- og ressursbruken i saken og muliggjør en pådømmelse som tilståelsessak i tingretten.

Tilståelsens bevismessige betydning beror på hvilke andre bevis politiet har. Det avgjørende er ikke hvilke bevis som politiet faktisk hadde på det tidspunkt forklaringen ble avgitt, men bevisene mistenkte var kjent med at politiet hadde kunnskap om.

Statsadvokat Schetne ved Sør-Trøndelag statsadvokatembete mener ordningen med tilståelsesrabatt fungerer godt prosessøkonomisk. I saker med flere tiltalte ser man ofte en ”dominoeffekt”. Når først en av aktørene tilstår og blir tilkjent strafferabatt, tilstår gjerne også de andre. Skal antall tilståelser øke er det viktig at mistenkte får informasjon om ordningen og at rabatten synliggjøres i domsgrunnene. Informasjonen til mistenkte/siktede ivaretas godt ved den ordningen som eksisterer i dag. Saksbehandlingsverktøyet ”basisløsning” sikrer ikke bare at informasjonen blir gitt, den sikrer også notoritet i sakspapirene. Dette bekreftes av statsadvokat Schetne. Forsvarer Horseng er også av den oppfatning at siktede er godt informert om ordningen.

Vedrørende synliggjøringen av rabatten i domsgrunnene viser de utvalgte høyesterettsdommene relativ konsekvent praksis. Det gjennomgående er at Høyesterett karakteriserer tilståelsens vekt som enten ”betydelig” eller ”begrenset” på bakgrunn av en samlet vurdering av momentene i saken, for deretter å angi et normalnivå og hva straffen blir med rabatt.

Domstolsadministrasjonens undersøkelse i 2004 viste at første og andre instans sjelden oppga rabattens størrelse i sine domsgrunner. Dette var særlig fremtredende i førsteinstansen, der hvor de gjennomgående mindre alvorlige sakene (”hverdagssakene”) blir behandlet. Det var imidlertid disse sakene lovendringen først og fremst tok sikte på, så her har ikke lovendringen hatt den ønskede effekt. Dette hadde bedret seg da den oppfølgende undersøkelsen i 2007 ble gjennomført. Andelen dommer med synlig rabatt hadde økt betraktelig på de to årene mellom undersøkelsene. Økt fokus på problemstillingen sammen med bedre erfaring med bruk av bestemmelsen kan begrunne den positive utviklingen frem til 2007.

Oppgaven gir ikke svar på om bestemmelsen har ført til en økning av antall tilståelser. Ei heller om det har ført til at flere saker kan behandles som tilståelsessak. Til det er utvalget av dommer for lite. I følge Domstolsadministrasjonens undersøkelse hadde bestemmelsen ikke ført til flere tilståelsessaker i perioden 2001 til 2004. I den oppfølgende undersøkelsen i 2007 så man derimot en markert økning. Schetne mener det har vært en klar økning av antall tilståelsessaker i de siste årene, og en tilsvarende nedgang i saker for hovedforhandling.

Ordningen med tilståelsesrabatt gir mistenkte fordeler ved straffutmålingen. I Norge oppnår tiltalte disse fordelene ved å tilstå det som faktisk har skjedd. Ved plea bargaining forhandler partene seg frem til hvilke punkter i tiltalen som kan sløyfes mot at mistenkte/siktede tilstår. Plea bargaining er derfor uforenelig med tre viktige prinsipper i Norsk straffeprosess; maktfordelingsprinsippet og objektivitetsprinsippet, samt prinsippet om materielt riktige avgjørelser.