Abstract
Tvisteloven innfører aktiv saksstyring som et nytt grunnprinsipp i sivilprosessen. Det er et virkemiddel for å effektivisere den sivile rettergangen, samt gjøre den mer forsvarlig, konsentrert og proporsjonal med tvistens omfang og vanskelighetsgrad. Retten pålegges i større grad en aktiv og styrende rolle i alle saker, som for partene skal bidra til en rimeligere, hurtigere og mer tilgjengelig rettergang. ”Aktiv saksstyring” er ikke legaldefinert i tvisteloven, men kjernen er at retten har ansvar for å strukturere saksbehandlingen. Sentrale elementer som initiativ, planlegging, styring og tilrettelegging utgjør ledd i struktureringen.