Abstract
Oppgaven gir en fremstilling av forbudet mot gjentatt forfølgning og dets betydning for tvangsplassering etter barnevernloven. Fremstillingen baserer seg i stor grad på rettspraksis fra EMD og Høyesterett, som bidrar til å avklare det nærmere innholdet i forbudet mot gjentatt forfølgning. Særlig grundig drøftes hva som ligger i begrepene ”straff” og ”samme straffbare forhold”. Deretter gis en redegjørelse for følgende: Når et barn har blitt tvangsplassert på en barneverninstitusjon på grunn av kriminell atferd, kan påtalemyndigheten senere reise tiltale for de samme faktiske handlingene?