Kontantprinsippet for tidfesting : Særlig om tidfesting av ansatteaksjer og andeler i ansattefond

Abstract

Temaet for oppgaven er kontantprinsippet. Kontantprinsippet er et skatterettslig tidfestingsprinsipp, som er nedfelt i skatteloven § 14-3. Tidfestingsreglene sier noe om når en inntekt skal komme til beskatning, og når en kostnad skal komme til fradrag. Kontantprinsippet gjelder for arbeidsinntekt, pensjonsinntekt, underholdsbidrag og lignende. Etter kontantprinsippet skal inntekter enten tas til beskatning i det året beløpet utbetales eller ytelsen erlegges, eller i det tidligere inntektsår da det er adgang for skatteyteren til å få beløpet utbetalt eller ytelsen erlagt. Kostnader som er knyttet til erverv av inntekter som tidfestes etter kontantprinsippet skal komme til fradrag på betalingstidspunktet.

Det er den tidsmessige plasseringen av skattepliktige inntekter som er temaet for denne oppgaven. Selv om kontantprinsippet favner over både kostnads- og inntektssiden, er det altså bare inntektssiden som skal behandles i det følgende. Dette fordi fradragsproblematikken ikke er så interessant for de kostnader som omfattes av kontantprinsippet. Stort sett vil slike kostnadsfradrag være standardisert gjennom reglene om minstefradrag.

Oppgavens hovedtema er kontantprinsippets innhold. Prinsippets anvendelsesområde og forholdet til øvrige tidfestingsprinsippene m.v. vil også bli behandlet, men da noe mindre utfyllende, og først og fremst for å kaste lys over kontantprinsippets innhold. Et særlig aktuelt spørsmål som lenge har vært omtvistet, er tidfesting av ansatteaksjer og andeler i ansattefond, som det er knyttet rådighetsbegrensninger til. Denne problemstillingen vil derfor bli drøftet særlig utførlig i oppgavens siste del.