Abstract
Den tidsubestemte straffen og særreaksjonen forvaring trådte i kraft 1. januar 2000 og erstattet bruken av sikring i tillegg til straff overfor tilregnelige lovbrytere. Noe av formålet med innføringen av forvaringsstraffen var å avhjelpe den omfattende kritikken som ble rettet mot sikringsinstituttet. I avhandlingen presenteres vilkårene for å idømme forvaring, og spørsmålene er om forarbeidenes forutsetninger om bruken av disse har manifestert seg i praksis og om kritikken av sikringsinstituttet er avhjulpet.