Abstract
Adgangen til å fraskrive seg ansvar for forsett og grov uaktsomhet i næringsforhold. En sammenlikning av engelsk og norsk kontraktsrett på området. Om måten den engelske og norske domstol bruker innskrenkende tolkning for å innsnevre ansvarsfraskrivelsers anvendelsesområde, og hvordan preseptoriske skranker i lovgivningen, UCTA i engelsk rett og avtaleloven § 36 i norsk rett, kommer inn som en etterfølgende sensur av urimelige avtalevilkår. Muligheten til å fraskrive seg ansvar for ledelse i forhold til ansatte.