Ansvar etter straffeloven § 34a om utvidet inndragning : En rettsdogmatisk og rettspolitisk analyse

Abstract

Avhandlingen omhandler regelen om utvidet inndragning i henhold til straffeloven § 34a. Bestemmelsen trådte i kraft i 1999, og utvidet den generelle inndragningsadgang ved at inndragning av straffbart utbytte kan ilegges uten at det straffbare forhold som utbyttet stammer fra må konkretiseres. Videre anvender bestemmelsen såkalt omvendt bevisbyrde; det ligger på lovovertrederen å sannsynliggjøre at de aktuelle formuesgodene er lovlig ervervet. For dette tema gis det en sammenfatning av regelens legislative grunnlag, rettssikkerhetshensyn, dernest en rettsdogmatisk analyse av vilkårene for å ilegges ansvar etter § 34a. Videre gjennomgås det et utvalg underrettspraksis om bestemmelsen, for bruke dette som et produkt for sammenligning med lovgivers intensjon om hvordan regelen skulle virke, og ut av dette gjøre noen rettspolitiske betraktninger.