Utslipp fra CO2-kjeder : Offentligrettslige reguleringer og erstatningsansvar

Abstract

Oppgavens tema er rettslige konsekvenser ved utslipp fra en CO2-kjede, med hovedvekt på offentligrettslige reguleringer og erstatningsansvar utenfor kontraktsforhold. Oppgavetemaets bakteppe er planene om å bygge gasskraftverk i Norge, blant annet på Tjeldbergodden i Møre- og Romsdal og på Mongstad i Hordaland. Et gasskraftverk produserer betydelige mengder av klimagassen CO2. Regjeringen har av denne grunn stilt krav om CO2-rensing med påfølgende håndtering. CO2-håndteringen vil bestå av tre hovedelementer; utskillelse og fangst ved produksjonskilden (1), transport fra produksjons¬kilden til et lager/deponi (2), og injisering og tidsubegrenset lagring av CO2 i en geologisk formasjon under havbunnen på kontinental¬sokkelen (3). Denne formen for håndtering blir normalt omtalt som en CO2-kjede. Kjeden kjennetegnes ved at CO2 lagres under havbunnen slik at den holdes atskilt fra havet og jordens atmosfære. Dersom lagringen er hoved¬formålet med kjeden, kan uttrykket CO2-lagringskjede brukes om håndteringen. Men selve lagringen vil ikke alltid være det primære formålet med kjeden. Injisering i et produserende petroleums¬reservoar vil ha en dobbeltfunksjon, og i denne forbindelse støter man på begrepet CO2-verdikjede. Ved håndtering i en verdi¬kjede vil man ikke bare holde CO2 atskilt fra omgivelsene, injiseringen vil også fungere som trykkstøtte i petroleumsreservoaret og dermed bidra til å øke utvinnings¬graden. I denne fremstillingen blir begrepet CO2-kjede gjennom¬gående benyttet som samlebegrep for alle former for håndtering som inne¬bærer fangst, transport og lagring av CO2. Sondringen mellom lagringskjede og verdikjede blir bare brukt der det har faktisk eller rettslig betydning. Oppgavens hovedproblemstillinger knytter seg til utslipp av CO2 fra CO2-kjeden, eller fare for slike utslipp. Problemstillingene som behandles er delvis av offentligrettslig og delvis av privatrettslig karakter. De offentlig¬rettslige aspektene dreier seg hovedsakelig om plikten til å iverksette tiltak mot utslipp, enten dette dreier seg om preventive tiltak, eller tiltak for å begrense skade¬virkningene av et utslipp. I tillegg behandles spørsmål knyttet til klima¬kvote¬loven og lov om CO2-avgift. Det privatrettslige aspektet er spørsmålet om erstatningsansvar ved utslipp som gjør skade på det ytre miljøet. I denne forbindelse er det særlig problematisk om de skader som kan oppstå er erstatningsrettslig vernet, og om kravet til årsakssammenheng er oppfylt. Det er et grunnleggende prinsipp i norsk og internasjonal miljørett at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaveren. I norsk rett er prinsippet om at «forurenseren skal betale» («Polluter Pays Principle») lovfestet i forurensningsloven § 2 nr. 5. Når CO2-kjedens operative fase er avsluttet vil all CO2 befinne seg i lageret, og lagringen er ment å være tids¬ubegrenset. Dette gjelder både lagringskjeder og verdikjeder. Et sentralt element i denne oppgaven er å undersøke hvorvidt ansvaret i likhet med lagringen er tidsubegrenset, med andre ord om ansvaret, etter at CO2-kjeden er avsluttet, er i samsvar med det grunnleggende prinsippet om at «forurenseren skal betale».