Abstract
Behovet for informasjon og rådgivning øker i takt med at samfunnet blir mer spesialisert og komplekst, i den anledning tilbys informasjons- og rådgivningstjenester av stadig flere kategorier av utøvere.
Kjøp av slike tjenester er i utgangspunktet ikke lovregulert, og det vil derfor kunne råde en viss usikkerhet om innholdet i gjeldende rett.
I Europa eksisterer det en akademisk gruppe som kaller seg ”The Study Group for a European Civil Code” (SGECC). SGECC har blant annet utarbeidet et lovforslag som de har kallt ”Principles of European Law on Service Contracts” (PELSC). PELSC inneholder generelle bestemmelser om kjøp av tjenester samt spesielle kapitler for ulike typer av tjenester, hvorav kapittel 6 regulerer informasjons- og rådgivningstjensester.
Utgangspunktet for denne oppgaven er en informasjons- eller rådgivers plikter overfor oppdragsgiveren. Jeg vil foreta en sammenligning mellom PELSC og norsk rett, og diskutere om det ville være mulig og hensiktsmessig å innføre PELSC som lov i Norge.