Abstract
Temaet for denne avhandlingen er innsynsretten i materiale fra kommunikasjonskontroll. Politiet har som en av sine viktigste oppgaver å avdekke og stanse kriminell virksomhet og forfølge straffbare forhold, jfr. politiloven § 2 nr. 3. For å kunne utføre dette, trenger politiet et sett av effektive etterforskingsmetoder. De siste tiårs kriminalitetsutvikling har gjort det nødvendig for politiet å ty til svært inngripende metoder – slik som kommunikasjonskontroll – for å kunne ha mulighet for å bekjempe den aller tyngste kriminaliteten.
Bruk av kommunikasjonskontroll reiser vanskelige rettssikkerhetsspørsmål, herunder om i hvilken utstrekning mistenkte/tiltalte bør få innsyn i materiale fremkommet ved slik kontroll. Sterke kryssende hensyn gjør seg gjeldende her, og det foreligger et presserende behov for klare regler.
Avhandlingen tar for seg innsynsretten på etterforskingsstadiet og tiltalestadiet, dvs. fra det tidspunkt hvor kommunikasjonskontroll begjæres, og frem til dom er falt i straffesaken.