Fornærmedes rettsstilling under hovedforhandling : I hvilken grad bør fornærmede ha innflytelse på straffesaken?

Abstract

Fornærmede har i dag en passiv rolle i straffeprosessen. Konsekvensen av dette er at mange fornærmede, spesielt i volds- og sedelighetssaker, opplever straffesaken som en fortsettelse av den maktesløshet de opplevde under overgrepssituasjonen, som igjen forsterker den traumatiserende virkningen av overgrepet. Dette er ikke en rettsstat verdig. Formålet med avhandlingen er å se hvilke prosessuelle rettigheter fornærmede trenger for at de skal oppleve å bli behandlet på en verdig måte i møte med rettsapparatet, uten at dette går på bekostning av hensynene som må ivaretas for at vi skal ha en god prosessordning. Jeg vil drøfte hvorvidt det er tilstrekkelig å gi fornærmede enkelte rettigheter, eller om fornærmede bør gis partsstilling. Dette vil jeg gjøre ved å sammenligne gjeldende rett med lovforslagene i utredningen av 8. mai 2006, NOU 2006:10 ”Fornærmede i straffeprosessen - nytt perspektiv og nye rettigheter.”