Statnetts utøvelse av systemansvaret : særlig om tilrettelegging av regulerkraftmarkedet

Abstract

Med hjemmel i energiloven § 5A-1 har Statnett fått tildelt ansvaret for å utøve systemansvaret. Dette skal skje i henhold til energiloven, energilovforskriften og systemansvarsforskriften. Systemansvarliges kjerneoppgave er å sørge for at det til enhver tid er momentan balanse mellom den samlede produksjon og den samlede bruk av kraft hensett til kraftutvekslingen med tilknyttede utenlandske systemer, jf. enl. § 5A-1 (2). Med andre ord har Statnett ansvar for at det er fysisk balanse i den norske elektrisitetssystemet. Frem mot hvert enkelt driftsdøgn løses balanseringsoppgaven gjennom to faser. I planfasen planlegges systembalanse for hver time i det kommende driftsdøgnet. Forholdene i kraftsystemet er imidlertid aldri som forutsatt. Det kan skje brudd på nettledninger, produksjonsstans på grunn av teknisk svikt, at en kaldfront kommer tidligere enn forventet og så videre. Ved mindre ubalanser utjevnes dette automatisk. For å unngå større ubalanser, må Statnett i selve driftsfasen sørge for at produsenter og store sluttbrukere manuelt bidrar til utbalansering av systemet. Det største inngrepet overfor aktørene er tvangsutkobling av forbruk. Det minst inngripende tiltaket er bare å gi tilslag på bud i et regulerkraftmarked som Statnett skal tilrettelegge. I dette markedet omsettes regulerkraft til utjevningsformål. I de tilfellene hvor det ikke er kraft i regulerkraftmarkedet, kan Statnett kreve at aktører anmelder i dette markedet. Formålet med energiloven innebærer blant annet at systemansvaret skal ivaretas på en samfunnsmessig rasjonell måte, og at det herunder skal tas hensyn til allmenne og private interesser som blir berørt, jf. enl. § 1-2. Dette gjør at Statnett skal ivareta et bredt spekter av hensyn ved balanseringen av systemet. Ett er hensynet til forsyningssikkerhet som blant annet innebærer at Statnett har ansvar for å sikre balanse i fremtiden. Statnett skal med andre ord ha en lengre tidshorisont enn det kommende driftsdøgn. Et annet sentralt mål er å sikre at kraftmarkedet fungerer effektivt. Videre er det et krav at systemansvarlig i størst mulig grad skal benytte virkemidler som er basert på markedsmessige prinsipper, jf. energilovforskriften § 5A-1 (4) og systemansvarsforskriften § 4 bokstav d. Herunder plikter systemansvarlig å drive og utvikle et regulerkraftmarked. Dette markedet står sentralt i denne avhandlingen. I den forbindelse skal jeg også gjøre rede for det såkalte regulerkraftopsjonsmarkedet som er et anbudssystem som gir aktørene økonomiske insitamenter til frivillig deltakelse i regulerkraftmarkedet. Formålet med behandlingen av regulerkraftmarkedet og regulerkraftopsjonsmarkedet er ikke primært å vurdere om Statnett i størst mulig grad tar i bruk markedsbaserte virkemidler. Formålet mitt er heller å beskrive hvordan Statnett bruker disse to virkemidlene samt plassere dem i en rettslig kontekst. For å forstå denne jussen er det hensiktsmessig å ha et visst grep om de fysiske forholdene som ligger til grunn. Jeg presenterer derfor først systemansvarliges kjerneoppgave. Jeg skal da se nærmere på hva fysisk balanse er og konsekvensene av ikke å ha en slik balanse.