Rusavhengiges rett til individuell plan : et effektivt hjelpemiddel i arbeidet med den rusavhengige?

Abstract

I denne oppgaven har jeg tatt for meg de rusavhengiges rett til individuell plan. Ved å gjennomføre intervjuer blant personer som jobber innenfor rusomsorgen samt en representant fra brukersiden har jeg hatt som målsetning å belyse individuell plan og undersøke hvordan det fungerer i praksis. I oppgavens kapittel to har jeg redegjort for lovgrunnlaget til individuell plan. Resultatene fra min undersøkelse fulgte i kapittel tre. I kapittel fire har jeg vurdert hvordan individuell plan fungerer i praksis, og satt det inn i en rettssosiologisk sammenheng.

Hovedinntrykket fra min undersøkelse er at det er relativt få brukere som har en individuell plan overhodet, og for de som har en plan fungerer det dårlig. Årsakene til dette synes å være flere, blant annet: ressursmangler, liten tiltro til at individuell plan skal kunne utgjøre noen forskjell, vanskeligheter med å få til samarbeidet med brukeren, en følelse av byråkratisering både hva gjelder tilblivelsen og oppdateringen av planene samt at stridigheter profesjonene imellom forekommer.