Abstract
Particularly Sensitive Sea Areas (PSSA) er beskyttelsessoner som kun kan opprettes av IMO (International Maritime Organization) i staters territorialfarvann, økonomisk sone eller i internasjonalt farvann.
Denne avhandlingen tar for seg kriteriene ved identifisering av PSSA, samt de juridiske aspektene ved opprettelse og beskyttelse av PSSA.
Ved siden av kriteriene for identifiseringen av PSSA, ser avhandlingen på om en PSSA kan identifiseres innenfor norsk jurisdiksjon. Langs kysten av Norge finnes det flere områder som kan defineres som sårbare. De områdene denne avhandlingen identifiserer oppfyller de fleste av IMOs kriterier for å kunne klassifiseres som PSSA.
Avhandlingen analyserer hjemmelsgrunnlaget for opprettelsen av PSSAer, og IMOs kompetanse til å forestå en slik opprettelse. På bakgrunn av analysen antas det at opprettelsen av PSSA har tilstrekkelig grunnlag i United Nations Convention on the Law of the Sea (UNCLOS) artikkel 211(6). IMOs kompetanse følger av samme regelverk. Avhandlingen påpeker videre at artikkel 211(6) må tolkes i lys av spesialregler og -standarder innenfor hvert enkelt fagområde. På bakgrunn av dette drøfter avhandlingen også plasseringen og størrelsen av PSSAene.
Hjemmelsgrunnlaget for virkemidlene til bruk i beskyttelsen av PSSAene analyseres i avhandlingens siste del. Virkemidlene er godt forankret i internasjonale konvensjoner, IMOs regler og standarder, samt nasjonalt regelverk. Virkemidlene til bruk i beskyttelsen av PSSAer er de samme virkemidlene som brukes generelt i sjøtransporten. I en PSSA kan imidlertid virkemidlene konsentreres slik at en tilfredsstillende beskyttelse oppnås.