Abstract
Lovgivers intensjoner ved innføringen av asl.§ 3-4 og § 3-5 var å bedre vernet av kreditor. ASl. § 3-4 gir inntrykk av å være en resultatforpliktelse. Gjennom drøftelsene ser vi at dette ikke er riktig.Handlepliktene etter asl. § 3-5 er klare. Det som er vanskelig og et delvis uavklart tema er hva som skal til for at handlepliktene aktiveres i forhold til styremedlemmene. Resultatet av drøftelsen viser at asl. § 3-4 og § 3-5 har brakt lite nytt inn i rettsbildet. Domstolene er fremdeles tilbakeholdne med å overprøve styrets skjønn i forretningsmessige avgjørelser.