Straffbare brudd på opplysningsplikten : En analyse av regnskapsloven § 8-5 og straffeloven § 286

Abstract

En analyse av objektive og subjektive vilkår for straff i forbindelse med regnskapsovertredelser. Straffehjemlene er preget av vide og skjønnspregede uttrykk, og henviser til hele lovverket. Hovedvekt er lagt på den objektive handlingsbeskrivelsen. Det er tatt utgangspunkt i sentrale bestemmelser i regnskapsloven, blant annet formålsbestemmelsen §3-2a som er et EU-rettslig krav til det offisielle årsregnskapet. Også forholdet mellom lovverket og den rettslige standarden god regnskapsskikk er belyst. Sentralt i oppgaven er kravet om at regnskapet skal vise "true and fair value". Med utgangspunkt i dette og andre rettskilder er det identifisert noen sentrale vilkår for hva som skal anses å være vesentlige regnskapsbrudd.

Straffebudene er forøvrig ikke i samsvar med legalitetsprinsippet når det gjelder krav til klarhet og forutsigbarhet for den enkelte. Strafferammene er kraftig økt etter innføring av ny regnskapslov av 1998, og er nå sammenlignbare med straff for andre formueforbrytelser.