Sinnssykes skyldevne : Skyld og sinnslidelser i Norsk rett

Abstract

Tema for denne oppgaven er problemstillinger rundt sinnssykes skyldevne.

Et første spørsmål er når en slik vurdering er aktuell. I juridisk forstand og i forhold til avgrensningen i denne oppgaven, kan vi si at spørsmål om skyld først blir aktuell dersom det foreligger en handling som med tilstrekkelig årsakssammenheng har ført til en kvalifisert skade, eller hvis handlingen faller inn under ordlyden i et straffebud. Hvis man ser litt vidt på det, kan vi si at spørsmålet om skyld blir aktuell der det foreligger en forbudt handling. De fleste mennesker handler både forsettelig og uaktsomt i større eller mindre grad hele tiden, men det vil ikke utløse noe spørsmål om skyld, fordi handlingen ikke er forbudt. Det er også viktig å skille mellom det som er forbudt etter det vi kan kalle rettslige termer og det som er forbudt etter en mer moralsk målestokk. Ofte vil dette være sammenfallende, men ikke alltid. Felles for dem begge er at handlingen blir gjenstand for bebreidelse.

Å ha utvist skyld og å ha skyldevne er to ulike vurderinger, som samtidig har felles berøringspunkter. Skyld er for det første et spørsmål om hva slags karakter handlingen har. Er handlingen et brudd med en alminnelig norm for aktsomhet eller er det handlet med forsett? I denne vurderingen ligger det både en objektiv og en subjektiv vurdering til grunn. I spørsmålet om skyldevne er problemstillingen om hvilke personlige forutsetninger gjerningspersonen hadde i forhold til innsikt og kontroll i egne handlinger.

I denne oppgaven har jeg forsøkt å gjøre rede for hvilke konsekvenser en sinnslidelse har i forhold til skyldspørsmålet om rettslig ansvar i forhold til straff og erstatning.