Handel med kvinner

Abstract

I gjeldende nasjonal rett vedrørende handel med kvinner er det tatt viktige skritt i retning av å ivareta viktige menneskerettigheter. Ved å ratifisere Palermoprotokollen har Norge også forpliktet seg til å etterleve denne. Politisk og rettslig har regjeringen ved handlingsplanen vedrørende handel med kvinner tatt forpliktelsene på alvor. Rent strafferettslig har det gitt seg utslag i straffeloven § 224. Norge inngår i et bredt partnerskap internasjonalt. Ved tolkningen av nasjonale bestemmelser er det viktig å forholde seg til relevante internasjonale normer, som er en del av strafferetten. En svakhet ved Palermoprotokollen kan være at den ikke har en global instans, som kan fjerne eventuelle lovgivningsmessige eller andre smutthull nasjonalt forpliktede land er så rik på. Nasjonalt gjenstår mye rent praktisk vedrørende gjeldende rett ved handel med kvinner. Lovbestemmelser må omsettes i praksis innenfor rettsvesenet for å ha en effekt. Det vil være opp til domstolene å fastsette nærmere standarder og innhold med hensyn til tolkningen av straffeloven § 224. Mest sannsynlig vil den norske tilnærmingen i økende grad måtte forholde seg til internasjonale vedtak, eksempelvis i FN.