Abstract
Tema for denne avhandling er arbeidsgivers plikt til å tilrettelegge for arbeidstakere med redusert arbeidsevne. Temaet vil bli behandlet i et rettssosiologisk perspektiv der jeg vurderer tilretteleggingspliktens gjennomslagskraft i Widerøe Flyveselskap ASA.
Jeg viI den forbindelse vil jeg ta opp tre problemstillinger av rettssosiologisk karakter. Først vil jeg se på problemstillingen om hvilken betydning kunnskap om reglene har for evnen til å bruke dem (kapittel 4).Den neste problemstillingen er om tilretteleggingsplikten har virket etter sin hensikt (kapittel 5).
Den tredje problemstillingen jeg vil reise er om koordineringen mellom de forskjellige aktørene, herunder spesielt forholdet mellom arbeidstakerne og arbeidsgiver, men også forholdet til trygdeetat, har virket etter intensjonene (kapittel 6).
Konklusjonen min er at tilretteleggingsplikten har fått god gjennomslagskraft i Widerøe, i hvert fall i teknisk avdeling.