Terrorberedskap i kraftforsyningen

Abstract

Oppgaven omhandler terrorberedskap i kraftforsyningen. Angrep mot kraftforsyningen kan karakteriseres som et terror- eller sabotasjemål av typen «store konsekvenser, men lav sannsynlighet». Selv om et angrep på kraftforsyningen anses som lite sannsynlig, er det likevel nødvendig å forebygge et slikt scenario, samt være forberedt hvis skaden først skjer, slik at konsekvensene kan reduseres.

Nødvendigheten av å ha en tilfredsstillende beredskap understrekes av at utviklingen i kraftforsyningen antas å gå mot en økt sårbarhet

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er tildelt det overordnede ansvar for beredskap i kraftforsyningen. De skal samordne beredskapsplanleggingen, og lede landets kraftforsyning under beredskap. For dette formål er det etablert en landsomfattende organisasjon – Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon (KBO) – bestående av NVE og de virksomheter som står for kraftforsyningen. Beredskapsregelverket legger betydelig vekt på de selvstendige plikter som hver enkelt enhet i KBO har, uten at NVE behøver å treffe vedtak i hvert enkelt tilfelle.

Primært skal ulykker og skader forhindres gjennom forebyggende tiltak. Om ulykker eller skader likevel inntreffer, skal beredskap bidra til å redusere konsekvensene gjennom en effektiv håndtering.

På kraftforsyningens område kom det i 2003 en ny beredskapsforskrift (med hjemmel i energiloven) som skal ivareta ovennevnte hensyn. Det er i hovedsak dette regelverket som belyses i denne framstillingen.

Hovedspørsmålene i oppgaven er om ansvars- og organisasjonsforholdene er definert tilstrekkelig klart, og om beredskapsforskriften stimulerer til at beredskap får det fokus som er nødvendig for å ivareta en tilstrekkelig sikring av kraftforsyningen.

I denne framstillingen belyses den nasjonale beredskapsorganiseringen i kraftforsyningen. Det legges særlig vekt på KBO som konstruksjon. Dette innebærer en analyse av organisasjonsmessig oppbygning, ansvarsfordeling og til dels av de mer detaljerte, materielle, tekniske krav som stilles til aktørene i kraftbransjen. Framstillingen vinkles i hovedsak fra et «fugleperspektiv», der hovedstrukturene søkes definert. Dette innebærer at det i liten grad gjøres dypdykk i detaljreguleringen.