Vilkåret om statlige ressurser i EF-traktatens artikkel 87(1) "statsstøtte eller støtte gitt av statsmidler i enhver form". : Hvor går grensen mellom private og offentlige ressurser?

Abstract

Tema for denne avhandling er hvor grensen går mellom private og offentlige midler når man skal vurdere om et statlig tiltak er finansiert av statlige ressurser i EF-traktatens artikkel 87(1)s forstand.

Artikkel 87 (1) i EF-traktaten lyder slik:

”[s]ave as otherwise provided in this Treaty, any aid granted by a Member State or through State resources in any form whatsoever which distorts or threatens to distort competition by favouring certain undertakings or the production of certain goods shall, in so far as it affects trade between Member States, be incompatible with the common market.”

Det oppstilles følgelig fire vilkår for at noe kan kalles statsstøtte i EF-traktatens forstand. Det er et kriterium at det er støtte gitt fra staten, som truer med å vri konkurransen i det indre marked, ved å begunstige enkelte foretak slik at det påvirker samhandelen mellom landene.

Det er det første vilkåret jeg skal ta for meg i min avhandling. Det har tidligere vært uklart hva som ligger i det første vilkåret. Ordlyden i artikkelen tilsier at ”granted by a Member State or through State resources in any form whatsoever” inneholder to alternative vilkår. Det siste alternativ omfatter foranstaltninger som finansieres av offentlige midler, mens det første alternativ dekker alle øvrige foranstaltninger som ikke finansieres av statlige midler. Det har i den sammenheng vært spørsmål om statlige tiltak som har en økonomisk effekt lik statsstøtte, men som ikke involverer statens ressurser, kan være statsstøtte. Den andre måten å tolke vilkåret i artikkel 87(1) på, er at distinksjonen kun dreier seg om å fange opp situasjoner som ellers ville ha falt utenfor formålet, for eksempel hvor en stat forsøker å omgå reglene ved å opprette et privat selskap til å administrere støtten. EF-domstolen har tolket kriteriet på sistnevnte måte. Den eneste funksjon distinksjonen i uttrykket har er i følge rettspraksis å sikre at støttebegrepet omfatter støtte gitt av organer som ikke inngår i staten. Dette betyr at det er foretatt en smal fortolkning av det første kriteriet i artikkel 87(1). Rettspraksis har videre utviklet to vilkår for at noe kan oppfylle første vilkår i artikkel 87(1), nemlig ”State attributability” og ”State financing”. Med dette menes at tiltaket må kunne føres tilbake til staten og tiltaket må være finansiert av statens ressurser. Statens handling må altså involvere en overføring av statlige midler. Konsekvensen blir at hvis det ikke er en overføring av ”State resources” er det heller ikke noen statsstøtte. Spørsmålet blir da hva som kan karakteriseres som statlige midler, og det blir nødvendig å finne skillet mellom statens ressurser og private ressurser. Jeg skal i det følgende redegjøre for hvor EF-domstolen har satt grensen mellom private og offentlige ressurser.